Maniacal Renderings

Jeg har etter hvert, og med sorgtynget hjerte, innsett at tidenes beste metal band, Savatage, nok er en saga blott. Jon Oliva lovet meg riktig nok at et siste Savatage album vil komme en dag da jeg møtte ham i Oslo for et års tid siden, men akkurat det tror jeg ikke før jeg får se det. Nok om det, det vi skal snakke om nå er Jon Oliva’s Pain og ’Maniacal Renderings’. Dette er en utgivelse som har alt en Savatage fan kan ønske seg, bortsett fra logoen. Dette er Savatage, og det er Savatage på sitt aller beste. Låtmaterialet er intet mindre enn fantastisk, Jon synger som i sine glansdager med en aggresjon og innlevelse som ingen gjør ham etter og gitarist Matt LaPorte spiller materialet med den største selvfølge og overbevisning. Jon har virkelig gjort er scoop når han har sikret seg denne gitaristens tjenester. Ord blir nesten overflødige, dette verket må bare oppleves. Når jeg om noen år sitter og tenker tilbake på ’Maniacal renderings’ vet jeg med sikkerhet at dette er en utgivelse som fortjener å bli nevnt i samme åndedrag som ’The Streets’, ’Gutter ballet’ og ’Hall of the mountain king’ og det sier i grunnen det aller meste. Jon og resten av Savatage gutta høster nå den kommersielle suksessen de alltid har fortjent gjennom TSO prosjektet, og nettopp dette har gitt Jon muligheten til en ny start med Jon Oliva’s Pain hvor han kan komponere fantastisk musikk som bare han kan uten å måtte tenke på det økonomiske aspektet. Jon Oliva og Savatage er ikke annet enn to sider av samme sak, sånn er det bare. Jon Oliva er Savatage. ’Maniacal reenderings’ er intet mindre enn et mesterverk fra metalverdenens kanskje største personlighet og mest geniale komponist….måtte denne utgivelsen bare åpne øynene til alle de der ute som dessverre ennå ikke har skjønt dette. Årets album har kommet folkens!

Diskografi:
‘Maniacal Renderings’ 2006
‘Tage Mahal’ 2005