KENOS X-Torsion

Italienske Kenos er ikke lette å forstå seg på. For å begynne med slutten, albumet avsluttes med en drøye 5 minutter lang akustisk gitar sak, som like godt kunne vært med på et rolig blues album. Et par sanger før, og det høres ut som det er Behemoth som fyrer løs på alle plugger, og da mener jeg det seriøst, dette kunne like godt vært med på et av polakkenes mange mesterverk. Bandet beskriver selv musikken som techno melodiøs death metal, hva de legger i dette vet ikke jeg, men det du får servert her er ikke noe du finner noen annen plass. Det er variert og teknisk, utfordrende og ekstremt, og totalt uten mål og mening, samtidig som det allikevel er en rød tråd gjennom det hele. Forvirret? Vel, det er jeg også, men jeg liker det. Vokalen varierer fra Ihshan lignende black metal stil, til utsøkt growling, for igjen skifte til clean. Ambisiøst, detaljerikt og progressivt er en annen beskrivelse som passer, og oppi kaoset finner du utrolig mange fete partier, som for eksempel når de roer det ned litt uti albumet, hvor det plutselig blir mørkt og skummelt med vakker og dyster kvinne vokal. Mulig vi her har et klassisk eksempel på at enten liker du det, eller så hater du det. Og liker du det, så elsker du det antagelivis. Er dette for mye på en gang? Jeg vet ikke. Jeg vet at dette utfordrer meg som lytter, og gjør meg nyskjerrig. Og hvor ofte skjer det ?

Diskografi:
'X-Torsion' 2010
'The Craving' 2007
'Intersection' 2004