LANFEAR This Harmonic Consonance

Kan i farta ikke huske at jeg har hørt de to foregående albumene til Lanfear, men 'The Art Effect' skiva ble i sin tid ganske flittig spilt på stereoen hjemme i stua. Siden den gang har bandet rukket å bytte vokalist og de har også byttet plateselskap to ganger og er nå signet hos Pure Steel Records. Musikken er dog i stor grad den samme som før og da snakker vi om melodiøs power metal med et lett progressivt tilsnitt, gitardrevet men samtidig tilsatt litt keyboards som atmosfæreskapende element. Vokalist Nuno har en sterk og klar stemme som dekker over et ganske vidt spekter og han varierer fint mellom å ligge der nede i den litt dypere enden av registeret og mer high-pitch vokal. 'This Harmonic Consonance' satt ikke hundre prosent etter første gjennomhøring, men etter noen flere runder i spilleren så har låtmaterialet vokst betraktelig og låtene viser seg å holde meget høy standard. Albumet er velarrangert, med god produksjon og god variasjon i materialet. Personlig synes jeg det fungerer aller best når bandet er på sitt mest progressive og episke, men albumet holder absolutt mål som helhet også. Stjerne i margen for mye flott og smakfullt gitarspill. 'This Harmonic COnsonance' kan lett anbefales til fans av lett progressiv melodiøs power metal. 

Diskografi:

'This Harmonic Consonance' 2012

'X To The Power Of Ten' 2008

'Another Golden Rage' 2005

'The Art Effect' 2003

'Zero Poems' 1999

'Towers' 1996