LENG TCH'E Hypomanic

Den gradvise utviklingen av bandets egenpatenterte Razorgrind i retning av groovy Death Metal fortsetter på deres femte fullengder. For hver skive siden debuten har låtene blitt lengre, det har blitt færre av dem på hvert album og de har tonet ned den spastiske og intense vibben som Grindcore vanligvis byr på. «Hypomaniac» er av den grunn deres mest rocka og groovy plate så langt i karrieren. Det betyr ikke at de har glemt gamle kunster, men grinden presenteres i mer kontrollert form og i en større låtsammenheng. Ta spor 12, «Violence Does Even Justice», for eksempel. Låta starter forholdsvis rolig (jau, alt er relativt), men skifter gir underveis og gir mer gass (sjøl om de ikke kjører flat pedal), før de igjen senker tempoet og tar en avstikker innom et rett så melodiøst parti. Og akkurat denne greia er typisk for majoriteten av låtene på kvartettens sistefødte. En ting som jeg antar er et førsteforsøk er den ni minutter lange avslutningslåta, hvor de har et visst episk drag og veksler mellom Grindcore og det som egentlig burde vært kjent som Death/Doom. Sist gang fikk de kritikk for å være i overkant slitsomme og det har de gjort noe med og tilbyr dermed et produkt som er mye mer lyttervennlig (uten at de har inngått noe kompromiss eller har kommersialisert seg). Tommel opp!

Diskografi:
Hypomaniac 2010
Marasmus 2007
The Process of Elimination 2005
ManMadePredator 2003
Death by a Thousand Cuts 2002