LIFE OF AGONY 20 Years Strong - River Runs Red

Amerikanske LoA feiret 20-årsjubileum i 2009 og det kulminerte i en live-opptreden på Ancienne Belgique i Belgia tredje april i år. Utgivelsen er dobbel og har festet konserten både til dvd og cd. Som navnet impliserer spiller de igjennom albumet som har blitt stående som deres bauta i musikkhistorien og av den grunn er DVD-en langt mer interessant enn CD-en.

De følger sporlisten på utgivelsen fra 93 til punkt og prikke og hiver på fire låter som ekstranummer når de siste tonene fra «River Runs Red» ebber ut. To av låtene er fra «Ugly» og «Soul Searching Sun» og comeback-albumet «Broken Alley» er tilgodesett med ei låt hver. Av tekniske detaljer kan det nevnes at formatet er 16:9 og så vidt jeg fikk med meg er det iallfall fem kameraer som filmer fra ulike vinkler. Av den grunn får du mange utsnitt og detaljer av bandet og veier opp for at selve bildekvaliteten ikke er så bra som man kunne forventet i 2010. Til tider virker det som de prøver å overkompansere for akkurat dette og har høyere klippfrekvens enn hva som virker naturlig, dette gjelder særlig den første halvtimen. Etterhvert roer det seg litt (eller er det kanskje øyene og hjernen som har vennet seg til rytmen?) og virker mindre sjenerende. Det blir iallfall ikke et hinder mellom deg som beskuer og bandets opptreden. Det er også en bakomfilm inkludert, samt noen stillbilder, men det er kun førstnevnte som har noe verdi for andre enn blodfansen. Her får du intervjusnutter med både bandet selv og kompisband fra New York (Biohazard, Agnostic Front etc) og klipp fra andre konserter de har gjort i nyere tid.

Om selve konserten i Belgia er det tydelig et småslitent band som står på scenen og de er definitivt preget av «stundens alvor» med tanke på at dette skal dokumenteres på film. Jeg har ikke sett bandet i livesetting før og de fremstod både som introverte, forsiktige og lite interessert i å kommunisere med publikum. Greit nok at Keith Kaputo fremstår som en yngre Ozzy Osbourne i fremtoning (dog mer grunga bekledning) og sånn sett har en viss karisma, men det virker egentlig som han ønsker å være alle andre plasser enn akkurat der han er. Og når de prater til publikum er det stort sett gitaristen som vræler ut noe à la «how are you!?» og «we wanna see you go crazy!». Promoprat av kjipeste klasse. Bassisten står stort sett bom stille, Keith beveger seg på ei rett linje i dybdeperspektiv. Joey Z er den som er mest aktiv, men han klarer ikke å veie opp for stillstanden i resten av bandet. Når det er sagt gjorde bandet en helt greit figur og ingen av disse tingene opplevdes voldsomt problematisk frem til jeg satt på den bakomsnutten som er nevnt lenger opp. Da fikk jeg plutselig lyst til å se bandet live selv og på samtlige av liveklippene var de adskillig mer løsslupne, energiske og engasjerende. Det ble med andre ord veldig tydelig at det ikke burde vært denne konserten som ble filmet for utgivelse.

Det er dog to sekvenser her som gjør ekstra godt og som virker energiinnsprøytende. Den første inntreffer når Keith tar turen ned til publikum og henger ut over dem mens han synger og gir mikrofonen til fansene for å la dem synge ei strofe her og der (publikum er generelt veldig tilstedeværende i volum både på cd og dvd). Den andre oppstår når det er en fan som finner veien til scenen og løfter Joey Z opp på ryggen mens han spiller uforhindret videre. Dette fører til litt panikk og action i rekkene til sikkerhetsvaktene og er kjærkomne hendelsesrike øyeblikk i en ellers smågrå konsertopplevelse. CD-en trenger du ikke og DVD-en er verdt å kikke igjennom en gang, men utover det blir nok «20 Years Strong» et dokument for dem som var der og blodfans.

Diskografi:
20 Years Strong – River Runs Red (live) 2010
Broken Alley 2005
River Runs Again (live) 2003
Unplugged at the Lowlands Festival 97 (live) 2000
Soul Searching Sun 1997