LITURGY Renihilation

Det er ikke ofte at ordet «fornøyelig» dras frem for å beskrive opplevelsen av nekro-kaotisk Black Metal, men det er sannelig på sin plass når det kommer til Liturgy fra New York. De er ikke gamle karene, de er heller ikke opptatt av estetikken til sjangeren (de ser mer ut som et Grunge-band fra Seattle for å være helt ærlig), men satan i helvete for en energi og intensitet de besitter. Det er tre-fire korte og skingrende gitarinstrumentaler på «Renihilation», men ellers er det 31 minutter med flerrende og eksplosjonsartet vrede som hamres ut, brutalt og nådeløst. Litt spesielt er det at trommisen har valgt å holde oppsettet sitt så simpelt som mulig. Det betyr at fiksfakseriet er droppet og dermed stiller han kun med basstromme, skarp, hi-hat og en cymbal. Det skulle du ikke tro, for hvis det er en som stjeler showet her så er det han. Jeg blir bare sittende å humre til tider, så hysterisk og spastisk er det. I billedspråk høres det ut som en blanding av snøskred, miksmaster og tørketrommel når han virvler avgårde. Ikke for det, gitaristene gjør sitt de også der de harver over det ene skjærende tremoloriffet etter det andre. Det eneste som havner litt i bakevja er bassen og jeg ble litt i tvil om de i de hele tatt hadde med seg noen på dette instrumentet, men bilder og liveklipp viser at også det er på plass (mulig det hadde romlet mindre uten de dype frekvensene). En skal være bra glad i ekstrem musikk for å syns at dette er fornøyelig dog, men for min del er det intet annet ord som er mer betegnende eller som presist beskriver gleden ved å lytte til denne galskapen!

Diskografi:
Renihilation 2009
Immortal Life (EP) 2008