LORD BELIAL The Black Curse

Ny skive fra LORD BELIAL er jo litt stilig. Jeg likte forrige album ’Revelation’ ganske godt, men det jeg savnet var en identitet. Og etter å ha hørt denne skiva stiller jeg meg det samme spørsmålet; hva mer er LORD BELIAL, enn et helt ok black metal band? Det er sint, smått stemningsfullt, melodiøst og med god produksjon. Hørte jeg DISSECTION? Neida, det er ikke en ren kopi i det hele tatt (ehm, bortsett fra visse steder), og det er faktisk ikke så ille. Man kan faktisk trygt si at LORD BELIAL har utviklet seg litt siden forrige skive. I en mørkere, mer ”progressiv” retning, uten at det er spesielt progressivt. Jeg må helt klart skryte av gitarmelodiene man får servert til tider, de er faktisk nydelige og svært behagelige. Men mye mer er det ikke. ’The Black Curse’ er en skive som helt klart vil tilfredsstille fans av bandet og tilhengere av aggressiv okkult black metal. Men hvorfor skal jeg sette på LORD BELIAL fremfor gamle Dimmu Borgir og Dissection? Det er et spørsmål LORD BELIAL bør jobbe med.

Diskografi:
’The Black Curse’ 2008
’Revelation’ 2007
’Nocturnal Beast’ 2005
’ The Seal of Belial’ 2004
’ Scythe of Death’ EP 2003
’ Angelgrinder’ 2002
’ Unholy Crusade’ 1999
’ Enter the Moonlight Gate’ 1996
’ Kiss The Goat’ 1994

Anmeldt av: Håkon (Ross)