MACHINE HEAD Unto the Locust

Machine Head er en god gammel kjenning, og jeg husker godt da vi på nittitallet ble kjent gjennom Burn my eyes, The More Things Change...og The burning red. Særdeles førstnevnte var en godbit som gikk sin seiersgang i platespilleren både på hybelen og i bilen. Dessverre gikk vi etter hvert hver vår vei og siden har jeg bare sporadisk lyttet til MH. Desto hyggeligere var det derfor å få MH siste plate til min anmeldelse - Dette var et pokker så hyggelig gjenhør!  Unto the Locust har MH sitt umiskjennelige sound og har i tillegg et meget spenstig låtmateriale, og idet I am hell (Sonata in C#) sparker i gang gjør MH det klinkende klart at de ikke har tenkt å gå rundt grøten den neste knappe timen! Låtene på Unto the Locust er forholdsvis lange med spilletid på 6 til 9 minutter, slik de også har gjort på sine siste utgivelser, altså ingen radio edit her I garden! Unto the locust bringer på mange måter frem assosiasjoner og godfølelsen fra deres sterke debut som også etter hvert er blitt en aldri så liten klassiker - Burn my eyes. Det i seg selv burde være salgsargument nok til å plukke opp skiva og finne ut for deg selv. På den limiterte førsteutgaven får man også en versjon av Judas Priest låten The Sentinel, Rush’ Witchhunt og en akustisk versjon av The Darkness within. Enjoy!

Diskografi:

'Unto the Locust' 2011
'The Blackening' 2007
'Through the Ashes of Empires' 2003
'Supercharger' 2001
'The Burning Red' 1999
'The more things change..' 1997
'Burn my eyes' 1994