MACHINE MEN Elegies

Her har vi den andre fullengderen til det finske bandet Machine Men, og det på Century Media. Det må derfor kunne sies at bandet med dette tar et godt steg fremover fra sjiktet de befant seg i da de var under kontrakt hos finske Dynamic Arts Records. Promoskrivet forteller oss om et band med klare likhetstrekk til Queensrÿche såvel som Iron Maiden. For engangs skyld har tydeligvis en på pr-avdelingen hos plateselskapet truffet blink med en av sine beskrivelser, for det er nettopp slik Machine Men låter, som en hybrid av Queensrÿche og Iron Maiden. Vokalen til denne Antony, som han heter, er definitivt lik Geoff Tate, i hvert fall slik jeg kjenner ham. Resten er egentlig litt som å høre et Iron Maiden tributeband; tight og stødig, men ofte uten den følelsen som originalvaren gir deg. Nettopp dette er ankepunktet ved Elegies. Den blir rett og slett for intim med de britiske pionerene, og det fungerer som selvskudd på pungen til finnene. Det er kort og godt Maiden-kopi uten ballene som trengs for å krydre det med noe eget. Slik sett litt fortvilende ettersom bandet definitivt har all teknikken som skal til for å ta steget opp fra mellomsjiktet.

Diskografi:
’Elegies’ 2005
'Scars & Wounds' 2004
'Machine Men' MCD 2002

Anmeldt av: Pål T. Lystrup