MALICE IN WONDERLAND Malice in wonderland

Denne platen kom ut for litt siden, og det må sies å være ganske underholdende å lese anmeldelser av nettopp dette debutslippet. Grunnen er også såre enkel; alle dem der ute som ikke ser skogen for trær, og dermed lar seg blende av glamstaffasjene bandet benytter seg tungt utav. Her snakker vi eyeliner, maskara, ja, kort sagt hele pakken, og hvorfor ikke? Skal man komme noen vei i dagens musikkverden må det noe spesielt til; ofte hjelper det å i hvert fall kunne mer enn å bare traktere instrumenter. Malice har skjønt det, anmelderne har ikke. De lar det gå seg hus forbi at bandet har gode arrangementer, dyktige musikere, fengende melodier, og ikke minst, de har Chris Wicked, en frontfigur som allerede – skal man tro bandets forum – har fortryllet mange pikesinn. Problemet er vel at image og arrangementer hjelper lite når de gode melodilinjene ikke alltid er å finne. Så vidt meg bekjent er dessuten enkelte låter av eldre årgang, så kanskje man har blitt en smule blendet av å jobbe med samme keramikk hele veien. Man må jo gå lei av å forme om og om igjen på den samme leirklumpen, ikke sant? Malice in Wonderland har riktignok laget en helt grei debutplate, men bandet har nok muligens – som nevnt også en god del mer å gå på. Spesielt synes jeg at de roligste låtene og kan bli noe kjedelige i lengden. er derimot en rolig låt som fungerer, og det kan ha mye å gjøre med det at bandet her ikke lar Chris Wicked og pianoet alene være de mest fremtredende elementene, men inkorporerer også en del andre instrumenter, som f.eks litt saksofon.. Litt røffere gitarlyd, ja, kanskje litt mer trøkk over hele linjen ville nok kunne gjøre seg ved neste korsvei, men foreløpig er det bare å konstatere at HIM og resten av goth/glam gjengen har fått konkurranse i norske Malice in Wonderland.

Diskografi:
'Malice in wonderland' 2005

Anmeldt av: Pål T. Lystrup