MANDRAKE Innocence Weakness

Mandrake er selvsagt fra Tyskland, og befinner seg i det gotiske landskapet, nærmere bestemt amatørland. At dette bandet har flere utgivelser på samvittigheten er vel den største overraskelsen her, utenom det er det akkurat så dårlig som forventet etter å ha lest presseskrivet.

Musikken er monton og platt, rett frem "gotisk" fjas, med den klassiske fagre vokalen, samt den mer brutale og skumle sorten. Growlingen er forsåvidt helt ok, isolert sett, og det er vel kansje den lyse vokalen også, ihvertfall til å være amatører. Hovedproblemet her er utrolig kjedelige og intetsigende sanger, som går inn i hverandre i en salig suppe, og den ene sangen er verre enn den andre.

12 sanger blir da selvsagt 11 for mye, nå er riktignok spor 1, 6 og 12 "stemningsfulle" instrumentale stykker, ikke helt ulik musikken til Twin Peaks, som stort sett alle med en gitar kunne lært seg på en dag, hvis det var mulig å holde seg våken da....

Velkommen til amatørtimen, og selv om det er jul og alt det der, anbefalingen blir å styre unna.

Diskografi:
Innocence Weakness' 2010
'Mary Celeste' 2007
'The Balance Of Blue' 2005
'Forever' 1998