METALLICA Death Magnetic

Hvem i all verden skulle trodd dette da, at Metallica etter totalkollapsen med den forferdelige ’St. Anger’ skulle komme tilbake å levere sitt desidert sterkeste album siden 1988? Ikke jeg i hvert fall! Personlig har jeg ikke hatt sansen for noe av det dette bandet har gjort etter ’The black album’, og selv den skiva gikk jeg relativt fort lei. Metallica anno 2008 fremstår som langt friskere og mer vitale enn tilfellet har vært gjennom de siste to tiårene, og når i tillegg både de lange låtene, thrashelementene, gitarsoloene og de tekniske finessene er på plass igjen ja da bøyer jeg meg ærbødigst i støvet. James Hetfield synger jevnt over meget bra og for Kirk Hammet må det jo være rene julekvelden å få spille disse låtene. Dette er også første gang vi virkelig får høre hva Robert Trujillo er god for på et studioalbum, og han leverer varene til mer enn godkjent karakter. ’That was just your life’ åpner ballet og man trenger ikke høre mange strofer av denne før man skjønner at Metallica igjen mener alvor. Dette er en relativt kjapp thrashlåt som får tankene til å fly tilbake til Master Of Puppets plata. En knallbra åpningslåt. Neste spor heter ’The end of the line’ og også denne er det mye thrash i selv om denne er hakket mer teknisk med flere taktskifter. Litt ”Master meets …And justice” preg over denne. Fett driv og dritfet vokal. En av mine personlige favoritter på denne utgivelsen. ’Broken, beat and scarred’ er tittelen på låt nummer tre og denne drar tankene i retning av The black album, riktignok tilsatt en dose…And justice. En tung og god låt som blir mer up-tempo fra innledningen til solopartiet og ut. Igjen en meget bra låt. ’The day that never comes’ er første singel fra ’Death Magnetic’ og det første som slo meg etter å ha hørt introen og verspartiet var at dette låter som en slags hybrid av ’Fade to black’ og ’One’. Refrenget på den annen side heller igjen over mot Black album. Noterer meg også at Hammet gjør en meget kul solo på denne låta. ’All nightmare long’ starter litt tungt, men blir raskt mer thrasha og riffene låter typisk ”old school Metallica”. Igjen en låt som lander midt mellom …And justice og The black album. ’Cyanide’ innehar også både tunge og kjappe partier, kule og effektive riff og også dette er en godlåt med klare hentydninger til ’Black album’. ’The unforgiven III’ som innledes vakkert med piano og strykere går etter hvert over til å bli en tung mid-tempo låt som minner meg mye om ’Black album’ og de etterfølgende utgivelsene. På ingen måte noen dårlig låt, men totalt sett skivas svakeste. Pluss for et fett soloparti. Etter dette drar det seg til igjen med en annen av mine personlige favoritter og en av de mer tekniske låtene på skiva, nemlig ’The judas kiss’. Låta starter relativt tungt men øker i intensitet og tempo etter hvert. Her snakker vi igjen Master meets …And justice og vi får servert et herlig driv gjennom åtte fornøyelige minutter. Nest siste låt ut er ’Suicide & redemption’. Dette er en sugende tung instrumental som etter første gjennomhøring fremsto som noe kjedelig og unødvendig, men som har vokst betydelig etter noen flere gjennomhøringer. ’My apocalypse’ får æren av å avslutte ballet og dette er nok en knallfet låt med typiske Metallicariff fra thrashdagene. Her hører man lett elementer fra både ’Master of puppets’, ’Ride the lightning’ og ’Kill ’em all’. Er du en av de ti personene som kjøpte ’St. Anger’ og faktisk liker den, vel da er kanskje ikke dette tingen for deg. Men for alle oss som totalt hadde avskrevet Metallica er dette intet mindre enn en gedigen overraskelse. ’Death Magnetic’ er som jeg allerede har vært inne på det beste Metallica har levert siden ’…And justice for all’ og i tillegg seiler den opp som en av årets aller sterkeste utgivelser (…hvem hadde trodd at jeg av alle skulle si det). Velkommen tilbake til den virkelige verden Metallica…..måtte det bare fortsette. Et par av låtene holder ikke helt samme standard som resten av materialet, og det er også grunnen til at jeg ikke trår til med full score….noe jeg nemlig var farlig nær ved å gjøre.

Diskografi:
’Death magnetic’ 2008
’St. anger’ 2003’
’S&M’ 1999
‘Garage inc’ 1998
‘ReLoad’ 1997
‘Load’ 1996
‘Metallica’ (The black album) 1991
‘…And justice for all’ 1988
‘Garage days re-revisited’ 1987
‘Master of puppets’ 1986
‘Ride the lightning’ 1984
‘Kill ‘em all’ 1983