MÍNUS The Great Northern Whalekill

Island er et land hvis musikktradisjon står for meg som litt perifer. Jeg kjenner til Björk og et progrock-band som var aktivt på 70-tallet, men det er i grunn det. Om Mínus tar pulsen på det kontemporære og urbane Island aner jeg fint lite om, men bortsett fra et par navn helt til slutt i tekstheftet er det ingenting som røper deres etniske opphav. De har lagt seg på en utpreget amerikansk uttrykksmåte og det er den alternative rocken de har kastet seg over. Det er ett bandnavn som hele tiden ringer i bakhodet mitt og det er Queens of the Stone Age, kanskje ikke så rart siden begge band har jobbet med Joe Baressi nå nylig. Jeg hører at de riffer og rocker det de makter, men det blir for pregløst og uengasjerende i mine ører. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som er galt eller feil, men revet med blir man altså ikke. Tittelen er en aldri så liten honnør til Panteras ”The Great Southern Trendkill”, om du lurte. Og fy faen så jævlig vemmelig det coveret er!

Diskografi:
The Great Northern Whalekill 2008
Halldór Laxness 2003
Jesus Christ Bobby 2000
Hey, Johnny 1999