MOLOKEN Our Astral Circle

Hvorvidt dette nordsvenske bandet er inspirert av Neurosis eller ei skal jeg ikke si for sikkert, men at arven fra «Through the Silver in Blood» og «The Enemy of the Sun» hviler tjukt i blodet deres er hevet over enhver tvil. De startet opp sent i 2007, ga ut en EP høsten 2008 og er altså nå aktuelle med fullengder, så her har ting skjedd i rask rekkefølge. Det er likevel ingenting ved «Our Astral Circle» som tyder på at de har forhastet seg og sett under ett er totalpakka de serveres overraskende gjennomført. De blir aldri like demoniske og ulmende som ovennevnte band, men intensiteten og trøkket er det ingenting i veien med. Presseskrivet gjør oppmerksom på at for å beholde dynamikken, samt bevare den rå og upolerte produksjonen, har de droppet alt som heter equalizere, effekter, kompressorer og gates. Det gir et ærlig og levende lydbilde som kler bandet meget bra, uten at vi snakker om garasjeproduksjon her. Vokalen til bandet er både en styrke og en forbannelse. Som hos de fleste Sludge-aktører er den sedvanlig ekstrem, men den type krass strupelyd som Moloken har i front går det ikke mange av på dusinet. Dessverre blir stemmebruken for endimensjonal og unyansert i lengden. Det er riktignok litt variasjon innad i låtene og fra spor til spor, men sett opp i mot musikken kunne de tjent mye på et bredere register. Det burde være en smal sak å få til siden det faktisk er to stykk i bandet som deler på vokalistrollen. Låtmaterialet er bra, men mangler litt på det suggererende feltet og lider som sagt under den karakteristiske strupesangen.

Diskografi:
Our Astral Circle 2009
We All Face the Dark Alone (EP) 2008