MORGION Morgion

Da er tiden inne for å sette seg på skolebenken og klargjøre seg for en liten leksjon musikkhistorie. Morgion startet opp i 1990 i Orange County, California og musikken deres var til å begynne med influert av aktører som Entombed, Autopsy, Morbid Angel og Paradise Lost. I 1994 inkluderte trioen en ekstra gitarist og en keyboardist og veien mot mer melodiøse og intrikate komposisjoner kom så smått til syne. Disse to forlot bandet etter noen år og ble erstattet med multiinstrumentalist Gary Griffith. For de som ikke har hørt bandet før kan det kjapt nevnes at 1997-debuten ikke nødvendigvis ligger så veldig langt vekk fra deres tidligste inspirasjoner, men med visse modifikasjoner. To år senere, på «Solinari», er det et langt mer polert og sofistikert band som møter lytteren. Det låter ikke lenger like grovkornet og «nittitalls» og de har utviklet en større bevissthet rundt sine egne komposisjoner og sin egenidentitet. Her er det mer rom for ren vokal, tempoet er langt tregere og melodiene har blitt mer romantiske. Kort sagt; de har utviklet alle spirene som ble sådd årene i forveien. Bandet ga så ut sitt tredje og siste album i 2004 før de oppløste seg. De gjennoppstod i år, men da under nytt navn (DustFlow).
Dette er altså, for de som ikke har fått det med seg, en samling som tar for seg det bandet ga ut på Relapse Records, pluss noen uutgitte spor. De har samlet «Among Majestic Ruin», «Solinari» og «Oceans Without Shores» (uutgitt EP fra 1999) på en dobbel-cd med ny coverkunst og remastrete låter. Av det uutgitte materialet, så er tre av sporene demoer av låter som befinner seg på «Solinari». Av de resterende låtene er som sagt tre av dem fra EP-en som aldri så dagens lys da den skulle og finnes således bare på denne samlingen. Det syvende og siste bonussporet heter «Phoenix Moons» og foreligger kun i demo-tapning. Noe stort band ble aldri Morgion, hverken kommersielt eller musikalsk, men det finnes adskillig verre musikk der ute som blir viet oppmerksomhet, så du kan gjøre et mindre fornuftig valgt enn å lytte til dem. «Solinari» ligger eksempelvis ikke særlig langt i fra det Novembers Doom gjør, så liker du det bandet bør du absolutt notere deg denne utgivelsen.

Diskografi:
Morgion (compilation) 2008
Cloaked by Ages, Crowned in Earth 2004
Oceans Without Shores (unreleased) 1999
Solinari 1999
Among Majestic Ruin 1997
Travesty (EP) 1993
Rabid Decay (demo) 1991