MOUTH OF THE ARCHITECT Quietly

Mouth of the Architect har lagt seg tettere opptil Neurosis enn noen gang tidligere og det går på bekostning av det særpreg de var i gang med å bygge opp via sine første utgivelser. De blir riktignok aldri like beksvarte og gravalvorlige som sine landsmenn, for i stemning og atmosfære slekter de mer på nyere Cult of Luna og ISIS. Absolutt gode referansepunkter, men den umiddelbare skuffelsen var et uunngåelig faktum endog. Bandet har likevel ingen problemer med å overbevise potensielle lyttere om at de har livets rett, selv med den umistelige eimen av «copycats» hengende over dem. Rett og slett fordi styrken i låtmaterialet deres er fenomenal og at de hele tiden balanserer mellom de riktige stemningene, som igjen bidrar til å holde motivasjonen oppe. Låtene vokser for hver gang og de blir mer interessante jo dypere forholdet blir til dem. Det er ett digert skår i gleden her og det bærer navnet «Pine Boxes». Å høre igjennom de fire minuttene med de jævla masete stemmene er nok til at forstanden splintrer i fillebiter hos enhver sindig og avbalansert person og fuglene må vite hvorfor i svarte helvete de har begått den brøleren ved å inkludere dette skvipet på «Quietly». Kontrasten til påfølgende spor, «Guilt and the Like», er massiv. Dette må være et av de flotteste øyeblikkene i Sludge-historiens forløpige korte historie, men en melodi som er vanvittig trollbindende og gir meg umiddelbare assossiasjoner til Tim Burtons filmer (Danny Elfman lager stort sett all musikk til hans filmer). En kvalitetsfylt, om enn lite original, utgivelse fra Mouth of the Architects.

Diskografi:
Quietly 2008
The Ties That Blind 2006
Time and Withering 2004