NEFARIUM Haeretichristus

Disse italienerne fikser ikke helt imagebiten og besetningen fremstår som mongoloide sirkusaper, pandabjørner og pusegutter på polerte glansbilder. Bookleten var tilfeldigvis det første jeg sjekket ut ved denne skiva og jeg ble mer enn skeptisk da jeg fikk disse portrettene rett i fleisen. Nå står det absolutt bedre til med musikken, sjøl om den ikke virket helt nyansert ved de første gjennomhøringene. Til å begynne med lot meg imponere av særdeles hissige trommer og gitarer som freste uavbrutt fra start til slutt, men etter at 35 var gått (platas varighet) føltes det ut som om de hadde kvernet på samme trommetakt hele veien. Det virket noget tomt idémessig sett altså og jeg var nær ved å avføye skiva som ”uinteressant”, men så tenkte jeg ”pokker heller, jeg gir den noen runder til”. Og det hjalp! Det er fortsatt snakk om illsint og forrykende kjapp black metal (med en særdeles god produksjon hvor alle detaljer blir eksponert), men det er ikke flat pedal hele veien, som først antatt. Den mitraljøse-aktige trommingen brytes opp av streite takter og den hyperaktive tremoloplukkingen blir innimellom byttet ut med ”enklere” riff. Disse grepene gjør sitt til at intensiteten ikke mister sin effekt og man blir tidvis sittende og måpe av det sinnssvake tempoet. De står ikke tilbake for de barskeste gutta i klassen, som for eksempel Marduk, Setherial og Dark Funeral, for å ta noen åpenbare sammenligninger. Det musikalske utbyttet viste seg først ved femte avspilling, så ikke vær for kjapp på avtrekkeren, selv om Nefarium er det, for dette er absolutt ei skive å få med seg.

Diskografi:
Haeretichristus 2008
Praesidium 2005
Avernus (demo) 2001
Demo 99