PAGAN'S MIND God's Equation

Jeg hadde hørt diverse rykter om stilendringer i forkant av denne utgivelsen hvilket fikk meg til å justere ned forhåpningene en smule. Tendensene så man også på bandets forrige fullengder som var en anelse mer rett frem enn mesterverket ’Celestial entrance’. Selv om man fortsatt lett hører hvilket band det er som spiller er det ikke tvil om at bandet har tatt enda et steg bort fra det mest progressive og eksperimentelle til fordel for å dyrke frem mest mulig trøkk innpakket i en moderne og til dels komprimert produksjon. Vi snakker med andre ord stor rett i trynet faktor her. Etter et par gjennomhøringer var skuffelsen til å ta og føle på og jeg var fast bestemt på å gå for fullstendig slakt, men etter noen flere gjennomhøringer har jeg likevel innsett at skiva er for bra til å fortjene en slik skjebne. Det betyr imidlertid ikke at jeg er hundre prosent fornøyd, for jeg har nemlig temmelig mye å sette fingeren på ennå. For det første får jeg brekningsfornemmelser når bandet prøver å tilnærme seg det jeg velger å kalle MTV-metal (les: Limp Bizkit og deres liker), for det andre kunne de utmerket godt ha spart seg for David Bowie coveren, eller i det minste funnet en bra Bowie-låt å covre og for det tredje misliker jeg at det på død og liv må legges så mye slitsomme effekter på vokalen. Med fare for å bli for negativ må jeg legge til at det er mye positivt å spore her også, det serveres mye fint instrumentalt arbeid og spesielt imponerer Jørn Viggo og Stian. I tillegg er det fortsatt massevis av partier som låter slik jeg vil at Pagan’s Mind skal låte og dessuten er en del av refrengene veldig fengende, og da tenker jeg spesielt på låta ’United alliance’. Selv om jeg altså ikke kan benekte at ’God’s Equation’ faktisk er et meget solid produkt er ikke dette Pagan’s Mind slik jeg vil høre dem og jeg lever fortsatt i håpet om de vil finne tilbake til mer progressive takter igjen men det gjenstår altså å se. Jeg håper for guds skyld bare ikke de drar dette ennå lengre ved neste korsvei ved å ta en Metallica hvor de, sinte og iført toppluer påstår at gitarsoloer er helt ”ut”. Litt satt på spissen er det i den retning jeg føler Pagan’s Mind er i ferd med å bevege seg selv om de foreløpig balanserer hårfint innenfor grensen av det akseptable.

Diskografi:
‘God’s Equation’ 2007
'Enigmatic : Calling' 2005
'Celestial Entrance' 2002
'Infinity Divine' 2000