POEMA ARCANVS Timeline Symmetry

Pompøs og svulstig Death/Doom, med dertilhørende vokal, fra Chile. De har holdt det gående siden 1992, men på tross av flere engelskspråklige utgivelser; uttalen mestrer de ikke. Dumt nok siden de har en stor andel tradisjonell Doom Metal flettet inn i sitt sound og samtidig hviler kraftig på Claudio Carrasco sin rene stemme. Dødsrøsten hans er imponerende og jeg skulle ønske det var tilfelle med den uforvrengte varianten også. Musikken er storslagen, men bikker tidvis for mye over i gotiske farvann (ingen kvinnevokal dog, heldigvis). Noe som resulterer i en pastisj på et sound MDB har hatt patent på siden tidlig nittitall. Enkelte takler det, men i Poema Arcanvs' tilfelle trekker det helhetsinntrykket ned. Kompositorisk halter det også på noen av sporene og introlåta er et salig eksempel på snodig og vaklevoren strukturering. Dette fenomenet dukker opp andre plasser også, særlig når de skal følge opp partier av gåsehudfremkallende karakter. Da går lufta ut av ballongen og det virker som de blir preget av prestasjonsangst og jernteppe. Sett bort fra dette er det mye som fungerer og om disse elementene hadde vært fikset opp i, hadde vi snakket om en vesentlig sterkere utgivelse.

Diskografi:
Timeline Symmetry 2009
Telluric Manifesto 2005
Iconoclast 2002
Arcane XIII 1999