PRIMAL FEAR Seven Seals

Av en eller annen grunn har jeg aldri helt klart å la meg begeistre av Primal Fear’s musikk, synes enkelt og greit ikke bandet har klart å komme opp med et sterkt nok låtmateriale på tidligere utgivelser. Denne gangen derimot bøyer jeg meg i støvet for ’Seven seals’ er definitivt en utgivelse verdt å merke seg. Hovedforskjellen fra fordums utgivelser ligger først og fremst i at låtene denne gangen jevnt over er mye bedre, videre har bandet beveget seg i retning av mer melodi og atmosfære og slikt går selvfølgelig rett hjem hos denne anmelder. Orkestreringen er veldig smakfull uten at den går på bekostning av aggressiviteten i musikken, det er fremdeles gitarene som sammen med Ralf Scheepers’ vakre stemme som dominerer lydbildet. Stilmessig har Primal Fear funnet seg til rette i grenseland mellom tradisjonell heavy metal og melodiøs power metal og mestrer sjangeren til fulle. Produksjonen er krystallklar og jeg finner i det hele tatt ikke noe som helst å sette fingeren på. Jeg hadde i utgangspunktet ikke særlig høye forventninger til ’Seven seals’, men ble fullstendig tatt på senga allerede ved første gjennomhøring og jeg er ennå ikke i nærheten av å gå lei. Anbefales.

Diskografi:
'Seven seals' 2005
'Devil's ground' 2004
'Black sun' 2002
'Nuclear fire' 2001
'Jaws of death' 1999
'Primal fear' 1998