RICHIE KOTZEN Return of the Mother Head's Family Reunion

Jeg har hørt dette navnet en eller annen plass tidligere, men jeg aner ikke hvor eller når og for å være helt ærlig så gidder jeg ikke ta meg bryet med å finne det ut heller. Hvis Mister Kotzen tilfeldigvis er helten din så får du ha meg unnskyldt, men musikken hans gir meg ingen verdens ting. Det er profesjonelt og superprodusert med et fantastisk lydbilde og et kult cover, men denne overpolerte funkrocken er så å si verdiløs. Jeg er rede til å tilgi dem alt når de roer ting ned i den bluesa ”Faith”, som rommer eminent og smakfullt gitararbeid fra gubben sjøl, Hammondorgel og en god porsjon soul. Og da begynnelsen på neste spor, ”Bad Things”, ikke var så verst egentlig så begynte jeg å tro at det kun dreide seg om innkjøringsvansker i starten av skiva, men så feil kunne jeg ta. Alt legges i grus så snart vers og refreng inntreffer. Dette er typisk for resten av plata og ørene mine trøtner fort av låter somkun ender opp med slitsom repetisjon. Hvis AOR er din foretrukne musikksjanger så er sjansene store for at du liker dette langt bedre enn undertegnede. PS. Det er kun “Faith” alene som redder denne skiva fra evig fortapelse.

Diskografi:
Return of the Mother Head’s Family Reunion 2007
Into the Black 2006
Get up 2004
Change 2003
Acoustic Cuts 2003
Slow 2001
Bipolar Blues 1999
Break it all Down 1999
What Is 1998
Something to Say 1997
Time Is Gonna Tell EP 1996
Wave of Emotion 1996
Tilt 1995
The Inner Galactic Fusion Experience 1995
Mother Head’s Family Reunion 1994
Electric Joy 1991
Fever Dream 1990
Richie Kotzen 1989