SAHG Sahg III

Som sist har forventningene nok en gang vært skrudd i taket og særlig med tanke på at «Sahg II» innfridde noe så inni gamperæva voldsomt. Det har rett og slett vært vanskelig å bare bedømme albumet nummer tre ut fra seg selv og ikke måle det opp mot den graden av perfeksjon som de oppnådde sist. Sånn, da var det sagt.

Det første som ble avslørt på «Sahg III» var en større dragning i retning av Hard Rock, både når det kom til lyd, riffing og gitarsoloer. De hadde jo noe av den samme utilslørte flørten med syttitallet sist gang også, men da balanserte de den bedre opp mot Doom-røttene sine. Samtidig har de selvfølgelig ivaretatt sin identitet og signatur (nesten i for stor grad til tider). Sjekk ut den korte instrumental introen for eksempel. Jeg kunne sverget på at de regelrett har hentet den fra forrige plate. Åpningslåta, «Baptism of Fire», bar også i stor grad preg av gjenbruk av låtstruktur og musikalske temaer. Skuffelsen var til å ta og føle på etterhvert som albumet skred frem og det ble åpenbart at «Sahg III» bare hørtes ut som en blek og mer hardrock-orientert kopi av sitt forrige mesterverk.

Men – og ja, det er alltid et «men» – så begynte låtenes identitet å tre ut av skyggen; melodiene løsrev seg fra sin to år gamle storebror; riffene satt seg mer i ryggraden og ørene oppdaget orgelbruk og små detaljer i bakgrunnen. Ting som tyder på at albumet vokser og bærer i seg et potensial langt større enn først antatt. Og det var både godt og befriende å se at til tross for en gedigen skuffelse i starten og et gryende motvilje innvendig klarte Sahg å likevel snike seg inn under huden. Etter utallige lyttinger og et mer måteholdent og nyansert syn er det likevel ikke til å komme vekk fra at de ikke har maktet å overgå seg selv denne gangen, men det sier kanskje mer om deres forrige prestasjon.

Diskografi:
Sahg III 2010
Sahg II 2008
Sahg I 2006