SARKOM Bestial Supremacy

Da har Sarkom returnert med album nummer to og hele Norge gleder seg. Ikke akkurat. Der debuten var et friskt pust i den norske scenen og et ypperlig tilskudd i så måte, er «Bestial Supremacy» nærmest blitt dens rake motsetning. Bandet snubler og tryner så det dundrer i veggene allerede på åpningslåta, som med sine to riff og sidrompa tempo er blant det mest vasne som finnes på hele plata. Fuglene må vite hvorfor de har valgt denne som åpningslåt. Særlig bedre blir det ikke i låt nummer to, hvor de ender opp med å låte som en fattigmannsutgave av Old Man's Child og det på halv maskin. Det er et par låter hvor pedalen kjøres i bånn og det er sårt tiltrengte øyeblikk blant et hav av idéfattige låter. Ikke misforstå: det faktisk lyttbare partier i så godt som alle låtene og hvis du tilfeldigvis bare får hørt utdrag av musikken, låter det såvisst imponerende. Baksiden av medaljen er at helhetlig sett holder dette ikke mål, det hjelper lite med ett og annet fett parti i hver sang, når resten kun fremkaller sterke gjespetokter. I både «Parallell to a Wall of Fire» og «Revival of Torment» tilnærmer de seg en form for «Black/Doom» og disse spesifikke partiene er absolutt noe å ta vare på og de kunne også ha kjørt på med mer renvokal som man finner i begynnelsen av førstnevnte låt. Ellers kunne den grimme vokalen ha vært enda råere: man hører den, men man kjenner den ikke på kroppen. En utrolig skuffende oppfølger av et band som hadde store ting på gang...

Diskografi:
Bestial Supremacy 2008
Aggravation of Mind 2006
Demo 2004