SATYRICON The Age Of Nero

Det er ingen godt bevart hemmelighet at jeg aldri har latt meg imponere over produksjonen Satyricon har vartet opp med på sine studioalbum, og således har jeg alltid foretrukket dette bandet live fremfor på plate. Heller ikke denne gangen er jeg helt fornøyd med lyden, men det faktum at Satyricon er et vanvittig bra band og at låtmaterialet denne gangen holder meget høy standard gjør likevel den noe rufsete produksjonen til å leve med. ’The age of nero’ omgis av en atmosfære så kald, mørk og dyster som bare Satyricon klarer å uttrykke. Låtene er likevel relativt lettfattelige og det er således ikke utenkelig at denne utgivelsen forsterker bandets kommersielle suksess ytterligere, selv om det i og for seg blir feil å betegne musikken som kommersiell. Et lite ankepunkt i forhold til låtmaterialet er at enkelte riff blir noe hyppig repetert, dette bidrar selvfølgelig til å gjøre låtene mer tilgjengelige men samtidig øker det sjansen for at ensformighetsfølelsen etter hvert kan komme snikende. ’The age of nero’ er uansett et meget bra album, og en naturlig oppfølger til ’Volcano’. Likevel kan jeg ikke helt la være å tenke på hvor bra dette hadde blitt med en produksjon vår tid verdig.

Diskografi:
‘The age of nero’ 2008
‘Volcano’ 2002
’Ten Horns - Ten Diadems’ 2002
’Rebel Extravaganza’ 1999
’Intermezzo II’ EP 1999
’Megiddo’ EP 1997
’Nemesis Divina’ 1997
’The Shadowthrone’ 1994
’Dark Medieval Times’ 1994