SEPTIC MIND Nachalo

Den russiske duoen har et godt grep på låtskrivingen og hvordan man skal få Funeral Doom til å være både dunkel og suggererende. Det er bare tre spor her, men skiva varer rett over timen, så en forkjærlighet for lange låter er et must før du gir deg i kast med «Nachalo». Vokalen er slik den bør være: surklende og grunnvollristende og helt umulig å dechiffrere. Musikkmessig syns jeg de har trekk av både Evoken og Esoteric (og det er forhåpentligvis ikke noe jeg syns bare fordi de to bandene tilhører favorittene innen genren) og særlig miksen av ren gitarlyd med vrenggitarer sender tankene så i lende. Ellers avslører Septic Mind en hang til å entre de psykedeliske sfærene og særlig låt nummer to bærer preg av dette med sine «utenomjordiske» lydeffekter og ambient-partier. Uten ro i ræva kan det at de bruker seks minutt på å komme til musikken bli pissekjedelig, men med riktig humør funker det i grunn greit. Det er få feilskjær å trekke poeng for, men sjøl om de har bra styr på låtsnekringen blir ikke opplevelsen like skjellsettende som hos de to andre aktørene nevnt over her. Det sier dog mer om dem, enn om Septic Mind, så en anbefaling blir det endog. Hadde blitt ei halv stjerne til om vi hadde sånt her på bjerget.

Diskografi:
Nachalo 2010
Skorb' 2008