SHRINE OF HAUNTED DEMOnic #1

Etter å ha lest biografien som dette Østfold-baserte bandet har smelt opp på myspacen sin kan jeg konstantere at man kan bli svett av mindre. Stikkordet her er «besetningsproblemer» (som nå ser ut til å ha løst seg, riktignok). Det virker som det er vokalist Christoffer og trommis Magne som er drivverket i bandet (det er iallfall de som har grunnlagt Shrine of Haunted), men det er faktisk den nyeste gitaristen deres som har skrevet mesteparten av låtmaterialet. Hva gjør de hvis han slutter, mon tro?

Selve presentasjonen av demoen er grei. Her er alt klippet og limet for hånd, med booklet og inlay printet ut hjemme. Litt skakt og skjevt her og der, men de har tilpasset det til coverstørrelse og det er jo bare en demo. Da er det lov å fremstå med litt amatørmessig sjarm. A4-arket med bilder av trynene deres kunne de dog spart seg for...

På «DEMOnic #1» er det definitivt gitaristen som kommer best ut av det og det er hevet over enhver tvil at ferdighetene hans ligger både to og tre hakk over resten av bandet. Vokalen syns jeg kommer tålig greit ut av det den også. Uttrykket er særdeles rufsete og farer mellom roping og synging uten den helt store kontrollen. Det kan absolutt lønne seg å ta noen timer hos en sangpedagog for å mestre stemmen bedre. Innsatsen til trommeslageren er nok det kritiske elementet hvor de har har mest å hente. Han spiller slurvete og utight, er lite presis i overgangene og binder ikke de ulike rytmene og taktskiftene godt nok sammen. Bassen syns jeg ikke kom godt nok frem til å si noe om.

Som komponister har de enda mye å gå på og symptomatisk nok for ferske band blir det innimellom mye «riffstabling» (altså masse riff som bare plasseres etter hverandre uten mål og mening) i låtene deres. Isolert sett skaper de en del fete riff som også har en egen signatur ved seg og det er i grunn godt gjort, så hold fast ved akkurat det! Problemet blir når de bytter mellom partier på en fullstendig umotivert måte, uten å tenke helhet eller sammenheng (åpningslåta er et prima eksempel på akkurat det, høre bare hvordan den går frem og tilbake mellom introriff og vers på en skikkelig «god dag, mann økseskaft»-måte).

Jeg aner ikke om de har spilt inn på klikk eller om de har kjørt alt live i studio og naglet bass, trommer og rytmegitar samtidig, men uansett trenger de virkelig å øve mer på samspill. I den medfølgende bookleten står det at de bare brukte to timer på å spille inn de seks låtene på demoen og da blir det jo sånn tålig forståelig at resultatet blir deretter. De burde absolutt kostet på seg et par timer til (minst) når de først skulle markedsføre seg for omverden...

Jaja, kanskje de mente at det var viktigere å få navnet sitt ut til folket, enn å lage den perfekte demoen? Og dessuten, herfra kan det bare gå en vei: oppover! Vi noterer dem som lovende, men med ekstremt mye mer å gå på!

Diskografi:
DEMOnic #1 (demo) 2010