SILVERSTEIN Discovering the waterfront

Rett skal være rett; jeg har en ting for følelsesladd musikk, og ikke minst følelsesladde tekster, men amerikansk teenage-angst blir for fjernt. Å identifisere seg med folk som later til å bruke mer tid på å stelle håret enn det de faktisk bruker på veien mot åndelig opplysning og nærkontakt med følelseslivet blir, som de ville sagt det med egne ord; way out there!
Tar man for seg platen uten at det dukker opp kvisete, misforstått amerikansk ungdom for det indre øye, så går alt så mye lettere, og jeg registrerer at Silverstein har laget et album som sikkert slår an hos emocore/screamo fansen, men som oss hos andre mest sannsynelig vil være fullstendig uinteressant. Vers, refreng, vers, refreng; slik går det hele veien, og låtene har en lei tendens til å smelte sammen til en repetitiv suppe av selvmedlidenhet. Nei, dette er nok for den yngste garden av metalfans, og ikke for slike som meg, som automatisk tenker på Blink 182 og fæle amerikanske high school-filmer når jeg hører dette.

Diskografi:
'Discovering the waterfront' 2005
'When broken is easily fixed' 2003

Anmeldt av: Pål T. Lystrup