SLEEPYTIME GORILLA MUSEUM Grand Opening and Closing

Dette er reutgivelsen av SGM fantastiske debutalbum fra 2001. Originalt gitt ut på Seeland Records, men kommer her i nytt opplag, med tre bonusspor, fra The End Records (Lisensiert til Equilibre Music i Europa). Normalt sett liker jeg plater som blir utgitt med bonuskutt svært dårlig. Derfor er jeg bare måtelig begeistret for at skiva er utstyrt med bonuslåter, selv om to av dem er originaler og passer bra inn med resten av albumet. Liveversjonen av ”Powerless” forstår jeg ikke hvorfor de har inkludert her. Den hører hjemme på et livealbum og ikke som bonuskutt (skulle jeg ha inkludert bonusmaterialet i min karakter hadde jeg endt opp på 8 ½ stjerne, men jeg velger å ta dem for hva de er). Sleepytime Gorilla Museum faller inn under kunstrock/RIO-sjangeren, men saken er den at SGMs musikk er like mye for åpne metalfans, som for progrockfanatikere. Spennet i det musikalske språket er stort, og SGM lever virkelig opp til det å være et utrolig dynamisk orkester i alle valører og formspråk. Her er partier av brutal og intens karakter mikset med partier av meditativ art med den største selvfølgelighet. De hardere låtene (en del av de roligere tingene og egentlig) på plata baserer seg i stor grad på atonalitet og rytmikk. Melodiene (for det er det) blir av den grunn uvante, sære og originale, men akk så geniale når en først har vennet seg til dem. Interaksjonen mellom det rytmiske kompet og fiolinen på ”Sleep is wrong” f.eks., er helt fantastisk. ”The Stain” er et annet godt eksempel på eksentrisk polyrytmikk blant instrumentene. Nils Frykdahl og Carla Kihlstedt har gode stemmer som passer musikken på en ypperlig måte. De synger meget allsidig og gjør alltid det som låten krever av dem som vokalister. Det faktum at denne særegne musikken har blitt til i fellesskap ved hjelp av improvisasjon og revisjon, vitner om musikere med en utrolig forståelse av hverandres styrker som jobber mot et felles mål. De veksler som nevnt mellom stemninger av brutal, rolig, skummel og forsiktig karakter helt uanstrengt og som den mest naturlige ting i verden, uten at flyten eller drivet i låtene forsvinner. Arrangementene er rike og plata er av den grunn spekket med informasjon (timene flyr fort i selskap med dette enestående museet med andre ord). Den eneste låten jeg har noe å utsette på er det opprinnelige avslutningskuttet, ”Sunflower”. Den blir for stillestående og meditativ, litt avhengig av dagsformen min riktignok, men fremstår uansett som svakere og mer tilfeldig enn resten av albumet. Dette blir det lille skåret i gleden som forhindrer SGM i å oppnå full pott. Likevel er ”Grand Opening and Closing” ei plate som i mine øyne fortjener stempelet ”Moderne klassiker”.

Diskografi:
Grand Opening and Closing (Reissue) 2006
Of Natural History 2004
Live 2002
Grand Opening and Closing 2001