SLEEPYTIME GORILLA MUSEUM In Glorious Times

Museet har returnert med deres tredje permanente utstilling og jeg er henrykt over å kunngjøre at den er bedre enn hva jeg våget håpe på! Som noen av deres kanskje er klar over (eller ikke) så dro jeg og dama til Paris og Amsterdam tidligere i år for å se dette eiendommelige bandet live. Det er ikke mange band (om noen) jeg ville reist så langt for å se, så du kan trygt anta at dette bandet betyr litt ekstra for meg. Og disse to konsertene gjorde meg både opprømt og bekymret angående ny plate. Fordi de nye sangene var ekstremt kaotiske og det var ingen ny ”Sleep Is Wrong” eller “The Donkey-Headed Adversary of Humanity Opens the Discussion” blant dem. Nå har aldri SGM vært easy-listening til å begynne med heller, men de har alltid hatt noen fengende låter innimellom i det avantgarde ”rock against rock”-konseptet deres. Så sjøl om åpningen begge kveldene, The Companions”, (første sporet på IGT) var en skikkelig godbit så syns jeg ikke den hadde det lille ekstra jeg forventet av et åpningsspor fra den kanten. Siden jeg ikke hadde tid til å vente på at promoen skulle ankomme så forhåndsbestilte jeg skiva fra to ulike nettbutikker kun for å forsikre meg om at jeg ville få den så raskt som overhodet mulig! Jeg har nå levd med skiva i over en måned og det er i grunnen nokså nylig at den har kvesset klørne sine og begynt å bevege seg inn under huden på meg. Du kan være trygg på at dette er deres mest ekstreme, komplekse, ufattelige, krevende, dissonante og forstyrrende verk til dags dato! ”The Companions” er det eneste sporet du får ”gratis”, resten må du virkelig jobbe med og forbered deg til å bruke iallfall en måned før du avgjør om dette er noe for deg eller ei. Er du utholdende nok så vil du belønnes rikelig til slutt! Jeg skulle gjerne ha gått i detalj på hvert enkelt spor, men jeg er redd denne omtalen ville blitt altfor lang i så fall, så jeg skal holde det kort. Forvent å finne atonale melodier, jazza harmonier og arrangementer, dramatiske operalignende vokalpartier, brutal riff, den mest forvrengte vokalen fra Nils Frykdahl noensinne, uhyggelig og foruroligende lyrikk, ekle atmosfærer og absurde beskjeder fra Nils’ avdøde bror, Per. Okei, så er det ingen virkelig ”slager” her, men det gjør slettes ingenting så lenge plata er så monumental som den er. Alt i alt er dette ei skive du ikke bør gå glipp av!

Diskografi:
In Glorious Times 2007
Of Natural History 2004
Live 2003
Grand Opening and Closing 2001