STAIND Staind

Staind har hatt noen heldige komposisjoner gjennom årene som har truffet massen godt. På dette selvtitulerte albumet er vi kommet frem til deres sjuende album i rekken og denne gangen ser de seg tilbake mot starten med et langt tyngre sound enn på lenge. Skiva er nærmere nu røttene og er ikke like radio vennlig som deres senere utgivelser har vært preget av. Samtidig har de latt deres postgrunge røtter falme noe og med det distanserer de seg noe fra det jeg engang fant spennende med dem, og som skilte dem fra hærskaren av Nu metal bands. Likevel er det ikke større forandringer enn at det fortsatt låter umiskjennelig Staind materiale. Etter min mening har de aldri klart å kopiere suksessen og atmosfæren som i gjennombruddsalbumet Break the Circle, og heller ikke dette siste tilskuddet blir nok noen ny peak i bandets diskografi, til det er den for ujevn. Det later imidlertid å være et vendepunkt og videre et helt kurrant album med noen låter som biter godt fra seg. Sjekk: ’Not again’, ’Throw it all away’, ’The bottom’. Styr unna: ’Wannabe’!

Diskografi:

‘Staind’ 2011
‘The Illusion of Progress’ 2008
‘Chapter V’ 2005
‘14 Shades of Grey’ 2003
‘Break the Cycle’ 2001
‘Dysfunction’ 1999
‘Tormented’ 1996