SULPHUR Cursed Madness

Puh, denne anmeldelsen satt jammen meg langt inne. Etter de fem første gjennomhøringene var det bare ei låt som hadde festet seg, nemlig den horrorfiserte ”The Descent”. En liten, intrumental sak hvor fokuset ligger på et kløktig og velkomponert pianoarrangement. Jeg ville ikke blitt forbløffet om denne geniale snutten egentlig befant seg på et Devil Doll-album. Den fungerer i praksis som en slags opptakt/intro til det neste sporet (og låt nummer to som jeg biter meg merke i) ”Spilt blod og brente knokler”, som fremføres på herlig Bergensmål, forøvrig den eneste låta som synges på moderspråket. Her har de funnet det passende å legge til noen mellotronsamples og de gjør seg utrolig godt på denne sangen. Etter 16 gjennomhøringer kjennes fortsatt plata ny og frisk ut og akkurat det er en aldri så liten bragd! Låtene utfolder seg litt etter litt og det som åpenbarer seg er en forrykende miks av skitten deathmetal og atmosfærisk black metal, gjennomsyret av skumle stemninger. Jeg kunne nok ønsket at de hadde arbeidet inn flere arrangementer av den typen som man finner på ”The Descent” som en del av låtene sine, men dette er bare småplukk. Som et platedebuterende band har Sulphur levert ei uhyre sterk og variert skive og det skulle ikke forundre meg om dette er et av årets beste ekstremmetalalbum. PS. Bruk gjerne tittelsporet som en referanse for å finne ut av om dette er noe for deg.

Diskografi:
Cursed Madness 2007
Outburst of Desecration (demo) 2005