SYMPHONY X Iconoclast

Symphony X har eksperimentert en god del på sine seneste utgivelser, ’The Odyssey’ var episk, pompøs og symfonisk mens ’Paradise Lost’ viste oss en langt mørkere side av bandet. ’Iconoclast’ markerer derimot et lite steg tilbake mot et mer aggressivt lydbilde i grenselandet mellom power metal og progressiv metal. Ved første gjennomhøring kan skiva virke ganske rett frem, men etter noen runder i spilleren åpenbares et hav av detaljrikdom og finesse. Forvent derfor at det kan ta litt tid å komme inn i materialet på ’Iconoclast’, men jeg garanterer at tålmodighet vil bli rikt belønnet på sikt. ’The devine wings of tragedy’ er fortsatt min definitive favoritt fra Symphony X diskografien og det er derfor gledelig å konstantere at den nye skiva ligger ganske nær dette mesterverket hva struktur og atmosfære angår. Gitarspillet til Michael Romeo er som vanlig av en annen verden og som en god årgangsvin blir fyren bare bedre og bedre med tiden. Russel Allen leverer som vanlig også varene selv om stemmen kan grense mot det slitsomme på de mest aggressive partiene, men dette blir egentlig bare flisespikking, for måten han varierer mellom aggressive og ekstremt melodiøse vokallinjer fungerer nemlig helt utmerket ut fra et helhetsperspektiv. Symphony X leverer med andre ord og helt i tråd med forventningene nok et kvalitetsalbum som helt sikkert ikke vil skuffe bandets trofaste fans.

Diskografi:
‘Iconoclast’ 2011
‘Paradise lost’ 2007
‘The odyssey’ 2002
‘Live on the edge of forever’ 2001
‘V: the new mythology suite’ 2000
‘Prelude to the millennium’ 1999
‘Twilight in olympus’ 1998
‘The devine wings of tragedy’ 1997
‘The damnation game’ 1995
‘Symphony X’ 1994