SYRACH A Dark Burial

Dilemma: vannmerket voiceover-promo vs skive du har vært dritspent på. Normalt sett hadde jeg kjørt den totalt uproffe linja med å bunnotere uten videre dikkedarer, men det kjennes helt feil ut å avspise disse joviale bergenserne med fåfengt «geriljataktikk» ovenfor døve plateselskap. Så da klyver man ned av sin ynkelige kjepphest, svelger en kamel og anmelder på tilnærmet normalt vis (informasjonstemmen er ikke SÅ ille, om man i det hele tatt skal gradere den da).

Siden sist har de egentlig forlatt Death/Doom-landet til fordel for et uttrykk som ligger nærmere opptil ren Death Metal, slik den ble spilt i Europa tidlig på nittitallet. Jeg så at noen nevnte i Asphyx i forbifarten en eller annen plass og det var jaggu ikke en dum sammenligning. Death Metal kunne i sin tid inneha litt atmosfære og treige riff uten at det var behov for å blande sjangeren Doom inn i bildet. Det starter noe treigt for vestlandskvartetten og det tar i det hele tatt et par runder før det er snakk om at låtmaterialet begynner å innsmigre seg, men da kommer til gjengjeld sjarmen i større monn.

Plata bærer også preg av at de har hatt langt mindre tid på seg til selve skapelsesprosessen i denne runden og det kommer tydelig frem i fyllmasse som «A Mourner's Kiss». Særlig det melodiøse riffet som dukker opp omtrent rett etter «girskiftet» (umulig å ikke legge merke til) hvor den moduleringen er ekstremt pinlig (Det synges « Like creatures of the night» rett før de går over til et annet, og bedre, parti). Dette er albumets lengste låt (tikker inn på rett under tolv minutter) og derav dens «episke alibi», men de burde altså ha gløttet litt på åpningssporet og sett på hva som gjør det til ei bra låta (varer nesten ti minutter) og overført en del av de tingene til denne komposisjonen.

Grooven og drivet de har i «In Darkness I Sigh» kler de meget godt og «Remember»-partiet er usannsynlig fett. Digger særlig den effekten som de slagene på de åpne strengene (med full vreng) gir. Soloen er også skamtøff! Skal jeg trekke frem en favoritt, så må det bli dette sporet (sjøl om jeg ikke blir helt venn med riffet som avslutter sangen, det dukker opp et par ganger inni låta også). Hadde resten av skiva vært på dette nivået ville nok skiva vært langt barskere! Det er ikke trukket poeng for voiceover og da blir den helhetlige vurderingen «bra, men skuffende».

Diskografi:
A Dark Burial 2009
Days of Wrath 2007
Silent Seas 1996