THE BEAST OF THE APOCALYPSE A Voice From the Four Horns of the Golden Altar

Etter kort tids eksistens debuterer denne nederlandske duoen på et kanadisk plateselskap. De mener selv at dette låter som dunkel, mystisk og okkult Black Metal og jeg har ingen problemer med å gi dem evig rett i det. Blant referansene deres finner man noen av de mer «alternative» black metal-gruppene som har vært aktive på sent åttitall/tidlig nittitall og det gjenspeiler seg i den ondskapen de utsondrer. Ja, du leste riktig, det er et eller annet ved musikken deres som gjør at det okkulte og rituelle ved utgivelsen virker ondt. Riffingen i seg selv er old school så det holder og bare det at de makter å iverta feelingen og stemningen uten å behøve å ty til blastbeat eller tremoloriffingen sier at de har forstått noe essensielt ved sjangeren, og det er faktisk ikke alle forunt. Duoen deler alle instrumenter mellom seg, sett bort fra gitar og bass, der har de ansvaret for hvert sitt frekvensområde, men ellers bidrar begge med vokal, synth og trommer. Om man nullstiller sitt vokalbular og er inneforstått med hvordan det meste av black metal låter, har The Beast of the Apocalypse et særdeles hardt, mørkt og kaldt lydbilde. Det er ikke særlig nekro for trente ører, men garantert drøy kost for de av dere som må ha det polert før det er spiselig. Enkelte ganger kan de gå seg litt bort med i overkant repetative riff og gjentagelser, men disse partiene er det litt frem og tilbake med i forhold til dagsformen, så det blir nok en smakssak til syvende og sist (som med alt annet). Om det er ett spor som fortjenes å fremheves er det definitivt låt nummer tre, som også er tittellåta. Makan til isende a-korsynth kan jeg ikke minnes å ha hørt før. Og partiet hvor de drar intensiteten ned noen hakk, med Østen-klingende messevokal før de gyver løs igjen er gåsehud så det holder. Ei ypperlig skive å la seg overdøve av, alene i mørket.

Diskografi:
A Voice From the Four Horns of the Golden Altar 2009