THE DEAD LAY WAITING Almost Heaven

The Dead Lay Waiting har nok helt sikkert sitt publikum, men jeg er definitivt ikke blant dem, noe de fleste som leste anmeldelsen av debuten sikkert forstod.... Å anmelde en sjanger som du i utgangspunktet er svært lite begeistret for er ikke særlig rettferdig ovenfor bandet, men slik vil det bli fra tid til annen, livet er ikke alltid rettferdig, jeg må for eksempel høre på dette istedenfor å gå tur med katten. At det er metalcore det er snakk om levner image og utseende til disse søte guttene fremdeles ingen tvil om, alt på plass der enda. Samtidig er musikken akkurat slik du forventer, nemlig tendenser til bra death metal, som blir totalt ødelagt av resirkulerte og agressive riff med skrikevokal, bare avbrutt av følseom boyband vokal her og der.. Grøss… 15 spor er i overkant samme hva band det gjelder, og i hvert fall her, dette er nemlig gjort før, flere ganger, for eksempel av dem selv i 2009... Satser på et mirakel og at gjengen tar til fornuft, melder seg på et kveldskurs i ordentlig metal og leverer årets death metal album i 2012.

Diskografi:
'Almost Heaven' 2011
'We Rise' 2009