THE GATHERING Home

Jeg fikk høre noen rykter om at denne plata skulle inneholde mer gitarer enn forrige plate, og jeg var ganske så forventningsfull, siden dette er et av mine absolutte favorittband gjennom mange år. For første gang dukket en tanke opp, som jeg aldri trodde skulle dukke opp i hodet mitt; jeg er faktisk litt skuffet. Jeg hadde virkelig håpet på en utgivelse som inneholdt mer metal enn dette. TG spinner litt på "Souvenirs"-stemningen og har kanskje mer gitar-bruk, men dette er mye mer en pop/rock/alternativ-skive enn noe annet. Plata er slettes ikke dårlig, da disse vet hva de driver med, men det er bare rett og slett litt for rolig til at jeg henger med hele veien. Anneke van Giersbergen er jo av ypperste klasse vokalt sett, og det er ALLTID en fryd å høre på både lead og backing-vokalen hennes, med alle dens nydelige harmonier og sjelfullhet. Anneke har en formidabel evne til å variere, og spille på hele spekteret sitt, som går godt ned i dybden, samt rimelig høyt opp også. Det er en låt her jeg virkelig hverken forstår eller liker, og det er spor 8, "Solace". Det begynner med ganske fælt støy, deretter hører vi ei spansk dame prate, så kommer det en norsk oppskrift på dampet ishavsrøye etterhvert, og til sist hører vi ei fransk dame. Nå synges det jo klart innimellom her, men jeg fatter ikke helt om dette har noe med teksten å gjøre, siden jeg hverken forstår spansk eller fransk. Jeg har lest at andre synes dette var morsomt, men hva er morsomt, hvis man ikke forstår det? Mulig jeg har gått glipp av noe i det kunstneriske uttrykket til TG denne gangen, men nå er det jo ofte slik med kunst i det store og det hele. De har ennå litt "støy-elementer" i musikken sin, samt mange fine melodier, og de beste låtene ( i mine ører) er "Alone" og "Waking hour". Er du fan, så må du ha denne uansett, men voldsomt imponert ble jeg dessverre ikke.