THE OCEAN Heliocentric

Jeg har ikke fått helt taket på The Ocean tidligere, men det har tydeligvis endret seg i forhold til deres fjerde fullengder. Det tyske kollektivet har nå fått en kjernebesetning med ny, fast vokalist og haugen av bidragsytere er heretter å anse som sessionmusikere. Navnet til den nye vokalisten deres er totalt ukjent for meg, men jeg sverger i vitenskapens navn på at jeg har hørt ham før eller iallfall en som ligner sykt mye i klang og teknikk, og emosjonelt.

Musikalsk sett har de gjort noen av de samme endringene som Mastodon og myknet opp lydbildet og musikken, samtidig som de har ivaretatt de episke kvalitetene og de store gitarriffene. Diversiteten i uttrykket deres er også langt større enn tidligere og det mangfoldet av stemninger de er innom i løpet av 51 minutter er rett og slett forbløffende. Strengt tatt er det ikke riktig å båssette dem som atmosfærisk slugde lenger, men det ingen tvil om at de i stor grad fortsatt appellerer til denne lyttergruppen, kanskje mer enn noensinne. Jeg ser heller ikke bort ifra at dette kan være albumet som kommer til å øke fanskaren deres betraktelig, for det er et mer tilgjengelig og «kommersielt» The Ocean som viser seg frem på «Heliocentric».

Tekstmessig er det fortsatt jordisk kunnskap som gjelder og som tittelen mer enn antyder tar de denne gangen for seg det heliosentriske verdenssyn, konsekvensene det fikk for deres tilhengere og hvordan det påvirket/utfordret kristendommen/det kristne verdenssyn. Jeg kan ikke annet enn å applaudere alle som fokuserer på slike emner. Karakteren burde egentlig inneholdt ei stjerne til for albumet som helhet mangler strengt tatt ingenting, men slikt kan bare avgjøres etter at levedyktigheten er målt. Er du musikkelsker kan du ikke gå feil med denne.

Diskografi:
Heliocentric 2010
Precambrian 2007
Aeolian 2005
FluXion 2004
Fogdiver (EP) 2003
Same (demo) 2002
Islands/Tides (demo) 2001