ULYSSES The Gift Of Tears

Dette nederlandske bandet er et helt nytt bekjentskap for meg til tross for at de har eksistert i ti år og har ett studioalbum på samvittigheten i forkant av denne. Musikken til Ulysses ligger et sted i grenseland mellom progressive rock og progressive metal, ikke av det aller mest tekniske slaget men snarere med fokus rettet mot stemninger og atmosfære. Vokalist Michael Hos noe særegne stemme gir musikken et vist melankolsk og dystert preg. Uten sammenligning forøvrig, gir den litt melankolske atmosfæren som preger skiva visse assosiasjoner til italienske Time Machine. Det er mange gode låter å finne på ‘The gift of tears’ og i god prog tradisjon er de fleste av disse av det lange slaget. Mange av de stemningsfulle partiene på skiva er veldig tiltalende, men dette til tross lar jeg meg ikke fullstendig rive med og mye av grunnen til det ligger i den, i mine ører, noe merkelige produksjonen. Spesielt trommelyden synes jeg er svak. Produksjonen er i og for seg ikke håpløs, bare av en karakter som ikke tiltaler meg og jeg kan ikke la være å irritere meg over tanken på hvor bra dette hadde vært om det var innpakket i et litt annet lydbilde. Fremførelse og ferdigheter er dog lite og ingenting å utsette på. Jeg vaklet lenge mellom seks og sju poeng, men siden kvaliteten på låter og ferdigheter langt på vei veier opp for det som mangler i produksjonen lar jeg tvilen komme tiltalte til gode.

Diskografi:
‘The gift of tears’ 2009
‘Symbioses’ 2003