VALBORG Crown of Sorrow

La oss bare slå fast med en gang at navnets betydning er adskillig kulere enn de assosiasjoner jeg får når jeg ser/leser det (de som kjenner frasen «jeg har en plan» skjønner hva jeg sikter til). Sånn, da var det ute av verden og vi kan igangsette dissekeringen av denne tyske trioens siste verk. Det er en aktiv gjeng vi snakker om her, som også har sitt virke i iallfall fem andre plateaktive band, så arbeidsmoralen er det intet å utsette på (og det er bare rett over ett år siden forrige skive med dette bandet ble sluppet). «Crown of Sorrow» består av åtte spor med en varighet på knappe 36 minutter. To spor er instrumentale og nest siste spor, «I Am Space», legger beslag på elleve av minuttene. De har falt ned på en form for eksperimentell ekstremmetall hvor resultatet hverken har blitt fugl eller fisk. Det finnes riktignok mange gode ideer her, men de makter sjeldent å fullbyrde aspirasjonene sine og dermed dukker tanken om å lytte til noe uforløst opp både tid og ofte. Det er de tre første sporene som er jevnest i kvalitet og som sånn sett har nådd sitt fulle potensial. De tryner dessverre så det skaker i kontinentalsokkelen i den episke elleveminutteren, hvor de starter med noe som ligner gothic heavyrock og like gjerne kunne vært å finne på «Bloody Kisses» av Type O Negative. De redder seg litt inn igjen uti låta, men skaden er i bunn og grunn uopprettelig. Neste album er allerede ferdig innspilt og er planlagt utgitt til neste år. Så får vi se om de tenker kvalitet eller kvantitet.

Diskografi:
Crown of Sorrow 2010
Glorification of Pain 2009
Songs for a Year 2005