VALENTINE Most Beautiful Pain

Robby Valentine er totalt ukjent for meg, og etter et par gjennomhøringer av ”The most beautiful pain”, hans sjuende, og altfor lange album (17 låter), skjønner jeg hvorfor. Dette er ikke mye bra. Det er mer slitsomt enn gøy å høre på, her blandes så mange sjangere at det bare blir kaotisk og frustrerende å være lytter. Pop, rock, klassisk, opera, nu-metal, prog, grunge, ja, her blandes alt som absolutt ikke burde blandes. Det eneste bandet i verden som kan komme unna med noe lignende er Queen, og det virker som om Valentine har en stoooor forkjærlighet for dem, men han når ikke Freddy Mercury opp til anklene en gang, selv om han prøver veldig hardt. Det brukes mye Queen-koring og mye synth. Men så hopper han plutselig over i en helt annen fil, for sangen ”One of these days” er et rent plagiat av Backstreet Boys sin ”Backstreets Back (allright)”, og det er jo ikke særlig bra reklame for en som hevder han spiller melodiøs rock. Dette er bare smerte, og ikke en vakker en…

Diskografi:
'Most beautiful pain' 2006
'Believing is seeing' 2000
'No sugar added' 1998
'Christmas in heaven' 1997
'Valentine 4 United' 1997
'Valentine' 1995
'Hand in hand' 1995
'Live and demos' 1994
'The magic infinity' 1993
'Robby Valentine' 1992