VIRUS The Black Flux

At Czral har en lett gjenkjennelig spillestil både når det kommer til struktureringen av riff og melodioppbygging er knappest en nyhet og man hører da også meget enkelt at dette er samme fyren som har hatt en finger med i spillet når det gjelder Ved Buens Ende og Dødheimsgard (blant annet). Det er fem år siden Virus slapp sin siste skive og ferden frem mot «The Black Flux» har ikke vært helt uten hindringer, men det hører fortiden til. Nå skal man heller glede seg over å ha fått nok et meget bra album innenfor eksperimentell musikk. Czral benytter kun sin rene vokal skiva igjennom og trommeslager Einz leverer ingenting som kan minne om blast beats eller doble basstrommer. Av den grunn er uttrykket deres mer relatert mot rock, enn mot metall, uten at musikken er enklere tilgjengelig. Bassist Plenum gjør også en formidabel jobb med de lavere frekvenser og låtene ville ikke vært de samme uten hans bidrag. Han gjør hele tiden ting som ligger på siden av gitarene og komplimenterer dem, i stedet for «å doble» gitaren (noe som ville gjort basspillet langt mer anonymt). Som seg hør og bør på musikk innen den avantgarde genren er det lite nynnbare melodier ute og går, så Virus har levert et album som er myntet på intellektet, ikke rockefoten. Regien er stram og sterkt låtfokusert, så her er det kjemisk fritt for utilgjengelige contentumkollasjer og støysamplinger. Mer nyansert vokalbruk og en rikere klangpalett kunne ha løftet opplevelsen nok et hakk, men albumet har likevel blitt en godbit som fans av eksperimentell og avantgardistisk musikk bør få med seg.

Diskografi:
The Black Flux 2008
Carheart 2003
The Drama Hour (demo) 2001