WAY TO END Desecrated Internal Journey

Atter en gang skal vi vende nesen mot Frankrike og atter en gang er det original og særegen Black Metal som står i fokus. De første tingene man legger merke til hos disse debutantene er tonespråket deres og hvor markant bass og bassist er i lydbildet. Intervaller og harmonier overrasker til stadighet og særlig interaksjonen mellom gitar og bass er helt strålende! De gjør også bruk av akustisk gitar i et ellers vrengdominert landskap og det skaper en rund fylde i noe som ellers kunne blitt for spisst. Rent spilleteknisk kunne de doble basstrommene hatt bedre timing, men de har likevel et snev av ubehjelpelig sjarme og det er uansett ikke så påtrengende at det blir sjenerende for lytteopplevelsen. Vokalt sett er det også meget variert og jeg teller iallfall tre-fire ulike måter å bruke stemmen på i forhold til de forvrengte typene og det dukker også opp litt renvokal her og der (som faktisk gir litt vibber til både code og Virus). De veksler også meget fint mellom ulike nivåer av intensitet og gir dermed musikken et levende og dynamisk preg. Hadde egentlig tenkt å holde litt igjen på karakteren, men faen heller, det er en jævlig bra utgivelse som alle fans av Avantgarde Black Metal bør få med seg!

Diskografi:
Desecrated Internal Journey 2009