Franske Temple Of Baal tjener fortsatt djevelen selv, forsetter sitt sataniske korstog, og leverer en blanding av black og death metal av den dystre og mektige sorten, til glede for alle mørke sjeler der ute. Musikken er på en måte ukomplisert og rimelig rett frem, men også svært fengende og aldri kjedelig. Tekstene er selvfølgelig også et ukristelig band verdig, med sangtittler som 'Black Sun Of The Damned', 'Blessings...
Det positive først, jeg liker navnet på bandet, jeg liker tittelen på albumet, og jeg er såpass barnslig at jeg også liker bandets anti-emo holdning. Men… Metalcore er ikke min greie, sjangeren er fyllt til randen med resirkulerte riff og slitsom vokal, og Italienske Fomento føyer seg pent inn i denne rekken. Joda, det svinger av og til, med sine tydelige referanser til Slayer, men vil jeg høre Slayer,...
Gorefest, Ayreon og Hail Of Bullet Trommeslager Ed Warby er tydeligvis en mann som spiller på flere strenger (eventuellt, slår på flere trommer…), The 11th Hour er nemlig doom i samme gate som legendariske Candlemass, og Mr. Warby står for samtlige instrumenter, samt ren vokal, mens Rogga Johansson, kjent fra Edge Of Sanity, leverer mørk vokal. Trist, seigt og melodiøst, denne skulle nok falle i smak for de fleste...
Jeg tar herved av meg hatten for Relapse Records og VME, mye bra fra den kanten for tiden, noe Revocation fra Boston er nok et eksempel på. "File under metal / death metal / thrash" står det bak på promoen, og det kan jeg si meg helt enig i. Teknisk, smått kompleks og velspillt, full fart hele veien, samtidig som det pøses på med fete gitarsoloer og fengende partier....
Italiensk black metal, som selv presenterer seg som midt i blinken for fans av Taake, Gorgoroth og Naglfar. Bandet startet opp i 2002, og har foruten årets album en fullengder bak seg, nemlig 'Shining Evil Light' fra 2006. Og hva så med sammenligningen? Joda, det er sånn passe episk og til tider melodiøs og rett frem black metal som serveres, med stort sett kjente riff og dobble basstrommer, og...
John Gallagher og Dying Fetus forsetter med sin brutale og tekniske death metal, og heller ikke denne gang er det snakk om kompromisser av noe slag. Det varieres som vanlig mellom det seige og fengende til det mer kjappe og tekniske, ispedd Gallagher's kjellerdype vokal, og den stemmen kunne garantert skremt fanden sjøl, her snakker vi død og fordervelse. Det følger ingen tekster med på min promo, men bandet...
Tyske Schelmish er faktisk ute med album nummer 9, noe som har gått rimelig ubemerket for seg for min del. Musikken beskriver de selv som en blanding av middelalder punk og rock, ispedd sekkepipe og diverse andre mer eller mindre kjente (og kjære..?) instrumenter. Personlig vet jeg ikke helt hva jeg skal kalle det, noen sanger er glad punk/pop, med tralala refrenger og synth, mens andre begynner litt dystert...
Med utgivelsen av 'OX' oppsummerer Coalesce over et tiår med nytenkende hardcore i løpet av 14 sanger som kjennetegner dette trendsettende bandet, og beviser at de fortsatt har mye å gi. Kansas bandet har alltid gjort som de har sagt de skal gjøre, og albumet 'OX' er intet unntak. Sånn, da har jeg oppsummert litt av det som står i promoskrivet. 14 sanger i selskap med Coalesce er 14...
Tenk Entombed, men enda mer brutalt, møkkete og enspora, så har du essensen i det Mr.Death leverer på 'Detached From Life'. Morsomt med en sang og to, men fryktelig kjedelig etter det. De er selvfølgelig svenske, og alle medlemmene har vært innvolverte i forskjellige mer eller mindre kjente band oppover. Dettte er første album siden starten i 2007, sjekk det gjerne ut selv hvis du absolutt må... ...
Liker du Turbonegro? Da vil jeg presentere deg for deres svenske lillebror, nemlig en gjeng med prostituerte kugutter som svært gjerne vil ha hjertet ditt. Som sine norske forbilder stjeler de uhemmet av alt de kommer over av klassiske refrenger og gitarsoloer, her er absolutt ingenting nytt under kjolen, men fremførelsen er det allikevel ingenting å si på. De påstår selv at det er vanskelig å putte dem i...