DREAM THEATER + Symphony X, Oslol Spektrum 29.09.07
+ Special Guest:
Kvelden da begrepet maktdemonstrasjon fikk ny mening
- Tekst av Even Knudsen -
Det er vel rundt to år siden Dream Theater sist inntok Oslo og den gangen leverte bandet varene så det holdt i et sett som strakk seg over drøye tre timer. Jeg var derfor ikke sen om å planlegge en ny Oslotur da det ble klart at bandet på ny skulle innta Oslo’s høyborg for konserter, dessuten var dette en gylden anledning for å få oppleve et annet band jeg har meget stor respekt for på en norsk scene, nemlig Symphony X. Det skulle vise seg at denne weekendturen til hovedstaden ble verd hver eneste investerte krone og vel så det, begrepet maktdemonstrasjon fikk nemlig en ny mening denne lørdagskvelden.
SYMPHONY X
:
Klokken var så vidt rundet 19:00 da jeg og min bedre halvdel ankom et allerede godt oppfylt Oslo Spektrum. Nå vet jeg ikke nøyaktig hvor mange som hadde tatt turen for å få sin åndelige føde i form av progressiv metal, men jeg vil tippe at det måtte være et sted rundt 4-5000 sjeler i salen. Det var i hvert fall mer folk enn sist DT gjestet Oslo og det tyder på at bandets popularitet fortsatt øker. Klokken 19:30 presis var det duket for Symphony X, et fantastisk band som jeg lenge har ønsket å se live. Starten på settet ble ikke veldig hyggelig, hvilket ikke skyldtes bandet men derimot det faktum at lyden var helt forferdelig. Lydmannen trengte 2-3 låter for å få skikk på sakene og det sier seg selv at slikt ødelegger mye når man kun har 45 minutter til rådighet. Etter hvert som lyden bedret seg ble opplevelsen langt hyggeligere. Bandet leverte varene på en overbevisende måte, Michael Romeo imponerte som ventet stort på gitaren mens Russel Allen viste seg frem som en karismatisk og hardt arbeidende frontfigur og han sang i tillegg meget bra. Ettersom notatblokka ble forlatt hjemme skal jeg ikke engang prøve å huske hvilke låter som ble spilt, men den låta som gjorde aller sterkest inntrykk var tittelsporet fra bandets nyeste album ’Paradise lost’. Jeg koste meg stort i de knappe 45 minuttene bandet spilte, men det hadde nok vært noe helt annet å oppleve Symphony X i som headliner med egen produksjon og skikkelig lyd.
DREAM THEATER:
Etter hvert som klokken nærmet seg halv ni skiftet trafikklyset som var hengt opp i lysriggen farge fra rødt til gult og så rimelig presis klokken 20:30 til grønt og så var det hele i gang. Det tok ikke mange sekundene av introen før man skjønte at her skulle det bli andre boller hva lyd angår. Jeg har aldri hørt bedre lyd enn det Dream Theater hadde i Oslo Spektrum denne kvelden, den var krystallklar, fyldig, velbalansert og akkurat passe høy. Dream Theater hadde med andre ord gode arbeidsforhold og det viste de sannelig min hatt å benytte seg av for maken til musikalsk maktdemonstrasjon skal du få lete lenge etter. Jeg har etter hvert oververt et anselig antall konserter men likevel tror jeg at denne glir inn i historien som den aller beste jeg noen gang har opplevd. Gjennom to og en halv time trollbandt bandet publikum med sin musikk, med musikalske ferdigheter som overgår det meste, en utrolig bra produksjon med et smakfullt multimedia show og ditto smakfull lyssetting, fantastiske låter og i tillegg oste det formelig spilleglede av bandet. Samspillet mellom Rudess og Petrucci imponerer meg bare mer og mer og noen av de synkroniserte solopartiene er bare helt vanvittige, Myung gjør ikke så veldig mye utav seg på scenen rent visuelt men at det er klasse over basspillet han leverer er hevet over enhver tvil. Bak det som må være et av verdens største trommesett sitter Mike Portnoy og koser seg og har den hele og fulle kontrollen over tingenes tilstand – for en trommis. Jeg synes også at James LaBrie sang veldig bra denne kvelden selv om at man kunne merke at stemmebåndene led mot slutten av konserten. Hva låtvalg angår så var naturlig nok mye av fokuset rettet mot bandets ferskeste album, ’Systematic Chaos’, og som forventet fungerte de nye låtene vanvittig bra live, men vi fikk selvfølgelig smakebiter fra bandets øvrige reportuar også. Personlig hadde jeg nok ønsket meg mer enn to låter fra ’Images and words’, men de vi fikk (’Surrounded’ og ’Take the time’) var alene verdt inngangspengene. Inntrykket mitt etter å ha fordøyd den nye Dream Theater skiva over en lengre periode er at bandet i 2007 låter mer metal enn på lenge og det inntrykket ble ytterligere forsterket denne kvelden. De som ikke hadde funnet veien til Spektrum denne lørdagskvelden i september kan bare gremmes for dette var nemlig en konsertopplevelse helt utenom det vanlige.
Latest reviews
THE HALO EFFECT Days Of The Lost
THE DEVILS OF LOUDUN Escaping Eternity
STORMKEEP Tales Of Othertime
PATHOLOGY The Everlasting Plague
MASSACRE Resurgence
