ENSLAVED + Audrey Horne, Krakow og V:28, Rockefeller, Oslo, 18.12.08

Created: 20 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 3398

+ Audrey Horne, Krakow og V:28

Rockefeller, Oslo, 18. desember 2008

- Tekst og foto: Anne Camilla Bergkvist -

Enslaved har tilbrakt store deler av høsten ute på veien i selskap med V:28, Krakow og Audrey Horne. Torsdag 18. desember var det Oslo og Rockefeller sin tur til å få en demonstrasjon av hva disse hadde å by på. Rent bortsett fra kjedeligheten med et sterkt redusert Audrey Horne show, grunnet sykdom, fikk et ikke helt fullsatt Rockefeller en meget flott konsertopplevelse.

Jeg var som vanlig ute i god tid, og registrerte raskt at det foreløpig ikke var så veldig trangt om plassen på Rockefeller. Fordelen med dette var at favorittplassen på kanten, til venstre for scenen fortsatt var ledig, og at det ikke var kø i baren da det obligatoriske vinglasset skulle kjøpes inn. Omkring 8:30 dukket V:28 opp på scenen. Tre menn med bokstavelig talt utgnudd sminke, sparket i gang ballet. V:28 spiller en blanding av black, death og industriell metal. Jeg var veldig spent på disse, i og med at jeg aldri hadde hørt noe av dem tidligere. Jeg konstaterer raskt at det de spiller så definitivt er en miks av ovennevnte sjangere. Litt ut i settet tar jeg meg selv i å undre meg over hvor trommissen er, før det går opp for meg at han er en tape. De hadde visstnok er trommeslager en liten periode tidlig i karrieren, men etter at han sluttet har de bare benyttet seg av programmerte trommer. Jeg liker veldig godt det jeg hører, men synes kanskje at liveshowet var en tanke tamt. Uansett, et nytt og spennende musikalsk bekjentskap som jeg gjerne hører mer til. KRAKOW fra Bergen er neste band ut. Disse er kjent for sin alternative stoner metal. Vokal jobben deles mellom henholdsvis gitarist Rene Misje, og bassist Frode Kilvik. For å rydde eventuelle missforståelser av veien, her er det kjemisk fritt for referanser til polsk death metal, det er bare navnet som i alle fall i mine ører, har noe med det landet å gjøre. Det går i lange instrumentale partier, avbrutt av noe sang innimellom. Musikken er vakker, men i lengden blir det litt kjedelig for mitt vedkommende. Jeg synes også volumet på vokalen tidvis var i laveste laget. Neste post på programmet er AUDREY HORNE. Jeg overhørte tidligere på kvelden noe om at vokalist Toschie var syk, og ikke kunne synge. Scenen rigges imidlertid om, så jeg begynner å tro at det bergensbaserte bandet med det Twin Peaks inspirerte navnet, likevel kommer til å opptre. Audrey Horne har aldri vært min te-kopp, men jeg registrerer en del Audrey Horne t-skjorter blant publikum i den fortsatt sparsomt befolkede salen. Bandet kommer på, og jeg får med meg at de har med seg Agnete fra Animal Alpha. Dette får vi raskt en forklaring på. Stemmen til Toschie er fortsatt skral (de måtte avlyse konserten i Stockholm), så Agnete har takket ja (på to timers varsel), til å hjelpe til med vokalen på de to låtene de skal spille denne kvelden. Verdenshistoriens korteste Audrey Horne konsert, annonserer Toschie. Vi får høre en låt jeg ikke kjenner navnet til, i tillegg til videolåta, Threshold. Da er det klart for kveldens headliner, ENSLAVED. Enslaved ga som de fleste sikkert vet, ut albumet Vertebrae tidligere i høst. Vertebrae er et album jeg overraskende nok har blitt veldig glad i, på tross av at musikken kan beskrives som 50% prog og 50 % ekstrem metal, noe som i de fleste tilfeller for undertegnede ville vært 50% for mye prog. Her funket det, og det gjorde i høyeste grad showet også. Fra første riff registrerte jeg en nærmest magisk stemning i salen, og da fotograferingsjobben var unnagjort, merket jeg at musikken nesten hypnotiserte meg. Vanligvis er jeg ganske ”våken”, og prøver hele tiden å konsentrere meg om å memorere detaljer og eventuelle anekdoter fra de konsertene jeg skal skrive om. Her glemmer jeg tid og sted, og rives med. Kombinasjonen av Grutles ekstreme og Herbrands rene vokal, fungerer fantastisk. Samspillet virker ekstremt solid, noe som kanskje ikke er så rart, med tanke på at de har vært på veien i godt over en måned. De virker heltent og tilstedeværende, og jeg oppfatter det slik at både band og publikum storkoser seg. Jeg får med meg at de spiller ”Ground”, min personlige favoritt fra Vertebrae, og ”Isa” fra albumet med samme navn. Cato Bekkevold gir oss en trommesolo før ekstranummeret braker løs. Kort oppsummert, et magisk avbrekk i julestria, og på vei hjem tar jeg meg selv i å være litte bitte grann misunnelig på Hamar og Bergen som fortsatt har dette til gode.