INFERNO 2008, Dag 3

Created: 19 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 2854

Dag 3 - Lørdag

- Tekst av Anne Camilla Bergkvist og Dag Olav Husås, Foto: Anne Camilla Bergkvist, 30.mars 2008 -

I likhet med tidligere år er de som plukker ut band til Infernofestivalen flinke til å finne band fra mange forskjellige land, og det bandet som i år hadde reist lengst, må antas å være Mortal Sin fra Australia. De har holdt på siden midt på 80-tallet, selv om det har vært en del utskiftninger av bandmedlemmer underveis. Nok om det, Mortal Sin åpnet lørdagen på Rockefeller og gjorde i mine ører ett meget vellykket gig. Trist var det derfor at så få hadde møtt opp for å overvære dette. Personlig syntes jeg det var nesten var litt pinlig og jeg tror bandet var skuffet selv om de ikke viste det, profesjonelle som de jo er. Vi som var der fikk en flott demonstrasjon i old school thrash metal, fra bandet som en gang var spådd å bli det nye Metallica. Kort oppsummert: supert og profesjonelt utført gig, og spank og buksevann til de som ikke møtte. (ACB)

Unleashed er fra Sverige spiller deathmetal eller kanskje vi skal kalle det viking – deathmetal. De er nemlig sterkt influert av nordisk mytologi, noe som også tittelen på den siste utgivelsen deres understreker. Den heter ”Midtvintersblot”. Heldigvis er det nå kommet flere publikummere, noe bandene som opptrer på inferno helt klart fortjener. Under konserten blir vokalisten som ser ut som en ”ordentlig” vikinghøvding, servert øl eller kanskje er det mjød fra ett drikkehorn, overrakt av en lyshåret og barmfager vikingmøy. Publikum våkner og stemningen på Rockefeller er igjen stigende. (ACB)

De spilte på Inferno kick-offen, og nå var Iskald fra Bodø å finne på John Dee også under selve festivalen. De er tydelig lite scenevante, det spruter ikke akkurat av bandet. Fremtoningen er ganske, tør jeg si det, Iskald. Jeg noterer meg at de har en dyktig bassist, som til og med drar noen funk-partier midt i svartmetallen, men selv om jeg setter pris på litt originalitet føltes dette noe malplassert. Originalitet var det ellers lite av i Iskalds musikk. Relativt streit black metal, og personlig kjedet jeg meg stort. (DOH)

Ett av Infernoprogrammets heteste navn for meg personlig var blackmetal bandet 1349. Showet startet som vanlig med at Frost og Archan marsjerer ut på scenen og blåser flammer. Deretter bryter ”helvete” løs. Musikken piskes av gårde drevet av Frosts ubarmhjertige speed og vokalist Ravn overvåker det hele med utstudert ro. De leverer igjen et fantastisk show og vi får blant annet høre: ”I am Abomination”, ”Nauticana” og ”Manifest”, for å nevne noen. Glad, fornøyd og atter en gang bortskjemt med ”kongegig”, rusler jeg ned på John Dee for å overvære neste post på programmet som er Burst. (ACB)

Burst kommer fra Sverige og spiller noe som beskrives som progressiv rock /metal. Nok om det, bandet har tydeligvis gledet seg stort til å spille på inferno. Vokalisten annonserer at sett nesten alle årets konserter, og at han gleder seg vilt til å se Overkill etter at de er ferdige med å spille. De utviser genuin spilleglede og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere selv om de dog må sies å være det av bandene på festvalen som korresponderer minst med min musikksmak. (ACB)

Thrash from the past. Overkill er muligens et noe oppskrytt band, men de fyller da faktisk Rockefeller. Jeg vet ikke om det er fordi de er så himla populære, eller fordi folk regner med at siden de står såpass høyt på plakaten må dette være bra. Uansett, Overkill leverer faktisk ganske bra. Det er trivelig, men grisefett blir det aldri. Jeg står og venter på "Fuck You", men pga forsinkelser på Rockefeller-scenen må jeg forlate Overkill før slutt for å prøve å komme foran køen ned til John Dee så jeg rekker Shining. Inferno skal ha kritikk for at ikke også John Dees tidspunkter ble flyttet bakover når Rockefeller-scenen først ble forsinket. Festivalen skryter av at ingen band spiller samtidig, slik at man faktisk kan få med seg alt hvis man så skulle ønske, men nå måtte jeg altså droppe slutten av Overkill for å rekke Shining. (DOH)

Jeg ble faktisk stående i kø ned til John Dee uansett, men jeg gikk glipp av kun en eller max to låter. Stappfullt var det der nede, men det var verst ved inngangen. Trakk man innover mot baren på John Dee var det som regel mye greiere å få litt albuerom. Shining er vel "ulv, ulv"-bandet over alle. Som regel lover de mye og leverer mye mindre hva sceneshow gjelder. Det hadde vært mye bedre for alle parter om de bare hadde holdt kjeft i forkant og bare gjort det de evt gjør, det er noe med skyhøye forventninger som aldri blir innfridd som gjør at Shining mister noe troverdighet. Greia er at Shining egentlig er et bra band, de har en del knall-låter som "Claws of Perdition", "Låt Oss Ta Allting Från Varandra", "Någonting Är Jävligt Fel", og flere med dem, og det er synd og skam at det blir begravet i bravado. Men men, jeg koste meg under nevnte låter mens jeg prøvde å overse det noe påtatte sceneshowet. Jeg har aldri vært noen stor fan av teater i metal-sammenheng. Denne gangen fikk vi se ei dame leie en naken mann i halsbånd inn på scenen, for så å piske ham. Frontmann Kvarforth tok etter hvert over piskingen, så kuttet han seg litt i armen, og så var det et par gjesteopptredener fra Maniac og Nattefrost. Bra musikk, dårlig sceneshow. (DOH)

Mang en festivaldeltager begynte nok å bli ganske sliten nå, og det var et ikke akkurat overfylt Rockefeller som ventet siste band ut, Destruction. Uansett oppmøte, de tyske veteranene ga jernet, som alltid, og fikk relativt god respons fra publikum, blant annet fikk frontmann Schmier organisert en imponerende stor moshpit midtveis i gigen, den største jeg har sett på Rockefeller siden Morbid Angel for tre år siden. Som vanlig var det schläger på schläger å få fra Destruction, og for nostalgikerne var det selvsagt stor stas med de gamle låtene. "Bestial Invasion", "Eternal Ban", "Curse the Gods", osv osv. Destruction leverer alltid, så også denne gangen, og satte et meget verdig punktum for 2008-utgaven av Inferno Metal Festival Norway. (DOH)