INFERNO 2008, Klubbdag

Created: 19 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 2832

Klubbdag

-Tekst av Anne Camilla Bergkvist og Dag Olav Husås, 30. mars 2008 -

Nytt av året var klubbdagen, lagt til dagen før selve festivalen har startet tidligere år. Bandene denne onsdagen ble spredd mellom scenene på John Dee, Rock In, Garage, Maiden og Blå, i tillegg til at det var et eget arrangement på Sub Scene for de under 18. Dette ble en organisatorisk fiasko, da noen av klubbene ble overfylte og måtte stenge dørene for folk som ville inn. Dvs at hvis man ville se band som spilte på forskjellige steder, og således måtte fly fra klubb til klubb, så hadde man et problem. Køståing var mitt første inntrykk av årets Inferno, da jeg møtte opp for å se Red Harvest på John Dee. Det trange fortauet utafor var sprengfullt med folk som ville inn, og dermed kom folk nesten ikke ut heller. Fullstendig trafikkork, m.a.o., og folk måtte hoppe ut i bilveien for å komme seg bort fra inngangsdøra. Ikke bra, men på en eller annen måte kom jeg meg da faktisk inn. Jeg fikk også manøvrert meg inn i ølkøen, hvor jeg fikk kveldens andre negative overraskelse. 57(!) kroner skulle de ha for 0,4l med øl! At det ikke smaker godt og er i plastikk, det skal man alltids kunne akseptere på festival. Å ta 57 kroner for skvipet, derimot, det er ran. Jeg kan bare tenke meg hvor perverst stort innhugg dette gjorde på budsjettet til ymse utlendinger.

Et dårlig førsteinntrykk av festivalen altså, så da var det på sin plass å reparere humøret med litt Red Harvest. Jeg har aldri sett Red Harvest med god lyd på John Dee før, og det startet noe stusslig, men det bedret seg, og denne gangen låt det etter hvert ganske brukbart. Jeg stusset litt over at et såpass rutinert band så såpass utilpass ut på scenen der de stod uten noe å gjøre mens de ventet på at introen skulle bli ferdig, men frontmann Jimmy satte ting på plass da moroa endelig startet. RH tok video til bruk denne gangen, på et lerret litt klønete plassert bak synthen. John Dee er et litt for lite lokale til at plasseringa av noe sånt får blitt helt optimalt, og mannen på synth ble da også stående midt i banen for prosjektoren, så mye av effekten fra denne i utgangspunktet gode idéen fungerte ikke helt. Det var alt det negative. Konserten som sådan var faktisk ganske bra. Jeg har sett Red Harvest bedre før, men jeg koste meg gjennom hele settet. (DOH)

Etter Red Harvest foretok jeg en lett jogg over til Rock In, som heldigvis var spart for det enorme publikumstrøkket. Bandene som skulle spille her hadde nok noget mindre navn enn flere av aktørene på de andre scenene, noe som førte til at det i stor grad var velkjente Oslo-fjes å finne her, fremfor utlendinger og andre langveisfarende. Diskord var første band ut, med sin progressive death metal. Diskord er et sært band på mange måter, og hva man vil kalle "an acquired taste", altså et band for de spesielt interesserte, og publikumsoppmøtet var bra, det tatt i betraktning. Bandet leverte også bra, det er snakk om dyktige musikere i alle ledd, og selv om sceneshowet var tilnærmet fraværende så det ut til at de fleste i salen koste seg. (DOH)

Jeg hadde planer om å få med meg Gallhammer på Garage, men der var det så mye folk at jeg rett og slett ikke slapp inn. Derfor bar det tilbake til Rock In for å se Urgehal. Og for å være helt ærlig, dette fremstod for meg som ganske påtatt, kjedelig og standard black metal uten black metal-stemning. Hadde de ikke utgitt seg for å være black metal kunne dette vært en ok konsert. Jeg er muligens krass, for de hadde faktisk en del kule rock'n'roll-partier som fikk det til å rykke i foten, det er bare det at de utgir seg for å være black metal jeg stusser på når de ikke klarer å levere noen black metal-stemning, og det at det at de covret Iron Maiden sier sitt om den saken. Hva definisjonen på black metal er strides de ulærde om, men for meg fungerte ikke dette. Det skal dog nevnes at mange jeg snakket med i etterkant syntes denne gigen var stor stas. (DOH)

Som avslutning på kvelden slang jeg innom Karaoke From Hell - arrangementet på Maiden, hvor jeg tok til scenen og leverte en versjon av Twisted Sisters "Burn in Hell" Dimmu Borgir bare kunne drømt om. Traff vel ikke riktig noe sted... Men artig tiltak, veldig morsomt med liveband til karaoken, selv om jeg synes det er artigere å se på vokalister som meg, som ikke kan synge, fremfor folk som faktisk er flinke, noe det ble litt i overkant mange av. (DOH)

Det Bergensbaserte bandet Audrey Horn, består av medlemmer fra blant annet Enslaved og Sagh. Frontmann Toschie, for anledningen iført hvit t-skjorte og hvitt halstørkle (med hodeskaller), åpner ballet med sin karismatiske rett frem ”rock on roll” attityde. Musikken kan karakteriseres som en slags melodisk hardrock, og er dermed ikke en type musikk som går helt hjem hos den gjennomsnittlige infernogjenger. Uansett, de gjør en bra konsert med sin energiske og proffe sceneopptreden. (ACB)

In Vain fra Kristiansand er neste band ut og musikken de spiller blir i programmet beskrevet som en slags death-black-prog-doom krysning, og jeg tror ikke jeg er i stand til å gi noen mer presis beskrivelse etter showet. Musikken er meget variert og full av temposkifter og kontraster. Vokalen er ikke clean, men kores av clean vokal. Kort sagt ett veldig spennende band, som har funnet sin nisje mellom flere musikksjangere. (ACB)

Da Valfar døde la de tre gjenværene medlemmene ned Windir, og startet Vreid sammen med gitarist Ese. De spiller en i mine ører rett frem blackmetal med folk inspirasjon. Fett og intenst show og stemningen i salen stiger igjen. (ACB)

Keep of Kalessin fra Trondheim er kveldens headliner, og konserten starter med at ”sjefen sjøl” Obsidian C, spiller solo på scenen i det teppet går opp. De spiller blackmetal og kan karakteriseres som en type band som burde være midt i blinken for den jevne infernogjenger. Keep of Kalessin gjør som vanlig en bra konsert, og før siste låt som var videolåta til den nye plata Kolossus, kan Obsidean C opplyse om den slippes 6/6. Med andre ord, flott avslutning på kvelden som bare er begynnelsen til ett tre dagers ”konsertkalas” for oss som er så heldige å ha ett infernopass på armen. (ACB)