INFERNO 2010 - Klubbkveld
Inferno 2010 - Klubbkveld
- Tekst: Anne Camilla Bergkvist, Foto: Trine Lindh Justad -
Fra og med 2008 har Infernofestivalen kunnet friste med en klubbkveld i tillegg til de tre festival dagene på Rockefeller/John Dee. Klubbene som stilte opp i år var John Dee, Revolver, Blå, Rock In, Garage og Victoria. Det er selvfølgelig umulig for en stakkars skribent å få med seg alle godbitene som blir servert på en kveld som dette. Etter litt vingling att og fram endte jeg opp med å se fire band fordelt på tre klubber.Jeg velger å la black-jazz ensemblet Shining åpne årets Infernofestival for mitt vedkommende. Det skjer på John Dee der Indie Recordings står for programmet. Dette er et band jeg må innrømme jeg på forhånd var noe skeptisk til. Jazz er på ingen må min ”greie” og jeg er generelt sett ikke noen stor tilhenger av å blande inn blåsere og annet dill og dall i metal. Etter få toner revurderte jeg denne holdningen, i alle fall i tilfellet Shining. Vokalist Jørgen Munkeby uttrykker at han er gledelig overrasket over at så mange har møtt opp for å se et jazzband. Jazz og jazz fru Blom, jeg klarer ikke helt å se for meg jazzfrelste lyttere sitte og nyte det som serveres her, uten at jeg kan påberope meg all verdens belegg for den påstanden. Lydbildet kan beskrives som kaotisk, ekstremt og sært på en veldig fin måte. På en av låtene ender det hele opp i en eller annen summelyd som best kan beskrives som en følelse av å ha satt fast hodet i en bikube full av rasende bier. Fett! Saksofonen hentes frem og det fungerer fint. En overraskende flott konsert og jeg er utrolig glad for at jeg trosset min uberettigede tvil og møtte opp. Så gikk turen videre til Garage, der Gravdal åpnet ballet. De kommer fra Bergen og i bagasjen har de med seg sint old school black metal. Jeg var så heldig å få muligheten til å anmelde debut skiva deres ”Sadist” da den kom på markedet i 2008, noe som var en ren fornøyelse. Konserten starter og et band iført klassisk liksminke viser seg på scenen. Vokalist, Galge vrenger øynene, og vi er i gang. De hylles raskt inn i en mystisk røyk, eller damp som ikke er en del av sceneeffektene. Været denne kvelden var nemlig alt annet enn tørt, det surklet og regnet konstant noe som resulterer i et noe ”småfuktig” publikum. I kjelleren på Garage blir det varmt og vann + varme blir, ja, damp. Dette fører til klamme forhold, særlig for fotografene som plagdes med linsekondens. Nok om det. Drivende fet og ikke minst grim
black metal toppet med hvesevokal som ser ut til å glede resten av de fremmøtte like mye som undertegnede. Neste stopp blir nok en gang John Dee, og her er det Mongo Ninja som gjør seg klar til å underholde infernopublikummet. Mongo Ninja består av kjente profiler som Kristopher (Cumshots), Faust (Emperor, Blood Tsunami), Pete Evil (Blood Tsunami), Christian (Lobotomized) og Mads (Russian Poker). Dette er høyenergisk punk-thrash metal som fremføres med stor innlevelse. Kristopher får demonstrert hvilken enorm frontmann han er der han nær sagt ”krymper” John Dee med intens sceneopptreden og rett i fleisen tung rock ’n’ roll. Store doser humor og energi fungerer alltid, og vi får vite at Mongo Ninja hater unger, rent bortsett fra de i kategorien ”Kids With Tits”, og dermed sparkes låta med samme navn i gang. Etter en stund beveger jeg meg mot Blå for å overvære noe så eksotisk som konserten til det indiske hardcore/metal bandet Scribe. Påkledningsmessig gir de et litt odd inntrykk. Det er ikke hver dag en mann med snipp, genser og et pertentlig velpleid skjegg står på en metalscene. Vokalisten er en pratsom fyr som snakker engelske flytende. Han kan fortelle at han har spist laks også inviterer to langhårede publikummere opp for å helikopterbange på hver side av ham og danne en såkalt ”Breaking Wind”. Dette var visstnok metaltradisjon fra India. Musikken er frisk og hardslående og gjør et godt inntrykk selv om jeg må innrømme dette ikke er helt min te-kopp. Jeg lar Scribe få æren av å avslutte kvelden for mitt vedkommende. Skriveblokka pakkes ned, og jeg beveger meg hjemover for å lade opp til tre fulle dager med infernalske konserter.