KATATONIA + PORCUPINE TREE, Sentrum Scene 23.10.09
Tungsinnet Menankoli
Tekst og foto: Trine Lindh Justad
Fredag 23. oktober var det duket for en melankolsk aften på Sentrum Scene. Billettene var utsolgt, så forventningene til kveldens sjelfulle meny, nemlig Katatonia og Porcupine Tree, var store.
Da jeg ankom stedet, var allerede Katatonia igang. Jeg kikket på klokken, som bare viste 20:40, og beinet ned til fotopiten. Det var da en merkelig tidlig konsert start? Og hvorfor var scene-gulvet dekket med et teppe? Uansett. Svenskene leverte som vanlig et tungsinnet sett med låter, vokalist Jonas skjulte seg som vanlig bak det lange håret. Men jeg syntes bandet hadde en ny glød og iver, til og med Jonas rocket med. Så dette var en fryd å se, at bandet ikke bare er 'Live Consternation' på repeat. De spilte låter som Ghost Of The Sun, July, Evidence, men det var først når de spilte en låt, Forsaker, som er fra den kommende skiva Night Is The New Day, at bandets energi nådde nye høyder. Det er jo forståelig nok at nytt blod renner best, men det er fortsatt scene-beskjedne Katatonia vi prater om. Gutta bokstavelig talt gliste fra øre til øre. Så hvorfor de ikke serverte oss mer enn en ny låt, er det ingen som vet. Jeg kastet et blikk rundt, for å måle publikumsstemningen. Jeg er visst kjent for å ikke klare å skjule mine føleleser, så hvis du så noen som måpte lenge, var det nok bare undertegnede. For hva var det jeg så? Såvidt en halvfull Sentrum Scene, jeg kunne omtrent telle på en hånd hvor mange som hadde en pils i sin hånd. Og stemningen var… til å bli deppa av. Bortsett fra en blodfan fra Drammen, som banget i takt og utakt, var det bare noen få hoder som nikket beskjedent her og der. Kanskje ikke så lurt med tidlig konsert start? Jonas dedikerte siste låte til Porcupine Tree, Consternation avsluttet settet, som bare varte i stakkarslig halvtime. To Drammensere ropte 'Encore'… til ingen nytte. Litt skuffet gikk jeg opp i merchen, hvor de delte ut gratis singel med Katatonias 'Forsaker'. Plaster på såret, tenkte hun, og smilet kom sakte men sikkert tilbake.
De sier at det finnes en første gang for alt, i mitt tilfelle ble det denne kvelden Porcupine Tree. Etter at scenen hadde blitt støvsugd (ja faktisk!), ambient jungelmusikk ble dempet og en streng stemme som over lydanlegget sa: foto/filming fy-fy osv, startet en filmvisning i bakgrunnen. Engelske Porcupine Tree kom trippendes barbent ut (ja, det forklarer jo teppet) og endelig skulle jeg finne ut av what's the fuzz about. Når jeg nå sitter her for å skrive denne anmeldelsen, må jeg si jeg ennå ikke har forstått det. For en pike som foretrekker det litt brutalt, ble dette nærmest sovemedisin i mine ører. Det var rock, prog, alternativ, ambient, piano, synth, høyt og lavt, et hint av ditt og en dæsj med datt. Men min menig er uvesntlig. Nå hadde Sentrum Scene blitt fyllt opp, og stemningen var endel hakk høyere enn hva det var under support. Fortsatt lav pils-faktor, men publikumet la ikke skjul på at dette var himmelriket. Jeg opplevde dette som Yin og Yang på en gang, og det skal Porcupine ha for altså! Lyden var også upåklagelig. Jeg prøvde å lytte til tekstene, men det var som hypnose. Sikkert veldig deilig musikk, når den strømmer ut av anlegget hjemme, men live fortrekker jeg litt mere action. Hele første skive fra The Incident ble spilt, deretter fulgte Start of Something Beautiful, Russia On Ice, Pills I'm Taking, Lazarus, Bonnie The Cat, Normal og Way Out Of Here. Her ble det selvfølgelig encore, og de avsluttet med Sound Of Muzak og Trains. Over to timer varte dette, lenge for noen, men akkurat passe for de fleste.
Men en liten pekefinger vil jeg gi til Sentrum Scene; NB tidlig konsertstart?
Latest reviews
THE HALO EFFECT Days Of The Lost
THE DEVILS OF LOUDUN Escaping Eternity
STORMKEEP Tales Of Othertime
PATHOLOGY The Everlasting Plague
MASSACRE Resurgence
