KATATONIA + PORCUPINE TREE, Sentrum Scene 23.10.09
Tungsinnet Menankoli
Tekst og foto: Trine Lindh Justad
Fredag 23. oktober var det duket for en melankolsk aften på Sentrum Scene. Billettene var utsolgt, så forventningene til kveldens sjelfulle meny, nemlig Katatonia og Porcupine Tree, var store.

De sier at det finnes en første gang for alt, i mitt tilfelle ble det denne kvelden Porcupine Tree. Etter at scenen hadde blitt støvsugd (ja faktisk!), ambient jungelmusikk ble dempet og en streng stemme som over lydanlegget sa: foto/filming fy-fy osv, startet en filmvisning i bakgrunnen. Engelske Porcupine Tree kom trippendes barbent ut (ja, det forklarer jo teppet) og endelig skulle jeg finne ut av what's the fuzz about. Når jeg nå sitter her for å skrive denne anmeldelsen, må jeg si jeg ennå ikke har forstått det. For en pike som foretrekker det litt brutalt, ble dette nærmest sovemedisin i mine ører. Det var rock, prog, alternativ, ambient, piano, synth, høyt og lavt, et hint av ditt og en dæsj med datt. Men min menig er uvesntlig. Nå hadde Sentrum Scene blitt fyllt opp, og stemningen var endel hakk høyere enn hva det var under support. Fortsatt lav pils-faktor, men publikumet la ikke skjul på at dette var himmelriket. Jeg opplevde dette som Yin og Yang på en gang, og det skal Porcupine ha for altså! Lyden var også upåklagelig. Jeg prøvde å lytte til tekstene, men det var som hypnose. Sikkert veldig deilig musikk, når den strømmer ut av anlegget hjemme, men live fortrekker jeg litt mere action. Hele første skive fra The Incident ble spilt, deretter fulgte Start of Something Beautiful, Russia On Ice, Pills I'm Taking, Lazarus, Bonnie The Cat, Normal og Way Out Of Here. Her ble det selvfølgelig encore, og de avsluttet med Sound Of Muzak og Trains. Over to timer varte dette, lenge for noen, men akkurat passe for de fleste.
Men en liten pekefinger vil jeg gi til Sentrum Scene; NB tidlig konsertstart?