Sentrum scene Fredag 9. desember 2011

Tekst & foto: Anne Camilla Bergkvist

Fredag 9.desember fikk tigerstaden storfint besøk fra broderfolket i øst. Da la Opeth og Pain of Salvation turen innom Sentrum Scene og leverte flotte opptredener. Konserten var utsolgt og hadde vært det lenge. Det var derfor stinn brakke og stor stemning fra første tone.

Det er Pain of Salvation som åpner fredagskvelden på Sentrum Scene med ”Svordomsvisan”. ”Skal jeg snakke svensk eller engelsk” spør vokalist, gitarist og grunnlegger Daniel Gildenlöw etter at den første låta er ferdigspilt. SVENSK, er det unisone svaret fra salen. Der etter gyver de på med ”Road Salt Theme”, ”Softly She Cries”, ”Ashes”, ”Conditione”, ”1979”, ”To The Shoreline”, Diffidentia” og ”Linoleum”. Dette er den siste datoen på den fem ukers lange Europaturneen med Opeth, så det er et meget samspilt orkester som møter oslopublikummet. Pain of Salvation leverer kort og godt en forrykende opptreden fra første riff. Her var det flust med energi og spilleglede, og jeg syntes det låt fett, rett og slett. Jeg må innrømme at Pain of Salvation på tross av sin lange fartstid fram til nå har vært et forholdsvis ubeskrevet blad for mitt vedkommende. Konserten har også et lite anstrøk av vemod. Det er nemlig siste kveld med gjengen for keybordist Fredrik Hermansson og gitarist Johan Hallgren, så det vanket takk og applaus fra bandkameratene og publikum. Kalaset ble avsluttet med låta ”No Way” og med forsikring om at Pain of Salvation kommer tilbake til Norge og tigerstaden neste år, nærmere bestemt 20.mars når de nye bandmedlemmene er på plass. Så var det Opeth sin tur til å opptre, og de sparker prompte i gang med ”The Devil’s Orchard”. Det var god stemning å spore fra alle kanter. Sjefen sjøl, Mikael Åkerfeld er i storslag og forteller vittigheter i stand up stil mellom låtene. Blant annet kunne han fortelle før han fremførte ”Credence” fra tredjeskiva My Arms Your Hearse at han var godt over hundre prosent sikker på at denne låta kom til å skaffe ham masse damer. Resultatet ble null. Vel, sånn kan det gå. Opeth fremstår som både sikre og scenevante, og det virker som om Mikael og co storkoser seg. Midtveis tar han frem en akustisk gitar og fremfører akustiske versjoner av blant annet ”The Throat Of Winter ” og ”Credence” Stemningen i salen var god. De avslutter med ”Hex Omega”, før de spiller opp ”Folklore” som ekstranummer. Ellers spilte de ”I Feel The Dark”, ”Face Of Melina”, ”Porcelain Heart”, ”Nepenthe”, ”Closure”, ”Slither” og ”A Fair Judgement”, altså en jevn fordeling mellom gammelt materiale og nye låter fra deres så langt siste skive Heritage. Kort oppsummert en super aften, og hvis dette hadde vært en konkurranse, eller batle of bands, så tror jeg Pain of Salvation hadde fått min stemme, knepent.

Flere bilder fra konserten: